– Det vil bli endringer i hele Norge

Anita Verpe Dyrrdal fra Meteorologisk institutt er leder for Norsk klimaservicesenter – et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret.

Sammen med Miljødirektoratet fremskaffer de det naturvitenskaplige grunnlaget for klimatilpasning, slik at både kommuner og myndigheter skal kunne tilpasse seg ulike former for naturskader, flom og skred.

– Beregninger vi har gjort viser blant annet at det blir mindre snø i lavlandet i årene som kommer, mens vi i høyereliggende strøk vil se mer snørike områder på grunn av økning i nedbør, sier Verpe Dyrrdal. Hun påpeker at det er vanskelig å si akkurat hvor mye nedbørsmengden kommer til å øke i ulike sesonger og hvilke regioner som vil opplever de største endringene, her har klimamodellene fortsatt utfordringer.

Anita Verpe Dyrrdal er leder for Norsk klimaservicesenter.

– Men vi ser at det vil bli endringer i hele Norge og at vi kan forvente generelt mer nedbør og flere styrtregn-hendelser, sier hun.

Styrtregn og infrastruktur

Klimaframskrivninger, som er beregninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid, viser at faren for flom og skred øker.

– I de vassdragene som er regnflomdominerte, beregner NVE en økning i flomstørrelse. Men i områder med snøsmelteflommer, vil vi se en reduksjon i flom i årene som kommer. Det skyldes at vi får mindre snø i fjellet, forklarer Verpe Dyrrdal. Klimaservicesenteret jobber tett med ulike sektorer for å prøve å forberede dem på klimaet i fremtiden.

– For eksempel er det viktig for veisektoren å vite om temperaturen kommer til å veksle mye mellom minus og pluss i framtidens vintre, fordi det har betydning for hvor glatte veiene blir. Vi kan også gjøre beregninger av antall dager med nedbør etter hverandre, lengde på snøsesong, antall skidager, om det blir hetebølger osv, sier Verpe Dyrrdal, og legger vekt på at informasjonen er viktig for kommunene når de skal dimensjonere infrastrukturen i by og bygd og planlegge arealbruken.

– Med god og pålitelig informasjon fra oss kan kommuner for eksempel la være å bygge boliger i skredutsatte områder eller bønder i landbruket kan tilpasse seg med annen type produksjon og avlinger, sier meteorologen.

Det er ingen tvil om at det er klimagassene som dominerer endringene i klima.

– De store endringene vi ser, skyldes klimagassutslipp. Og vi ser på langtidstrender, ikke på enkeltår, sier hun.

Tørt blir tørrere, vått blir våtere

CICERO-forsker Kari Alterskjær ser på klimaendringene i enda større perspektiv, og legger vekt på at det er store prosesser som for eksempel bestemmer hvor mye det regner.

– Det regne mer når verden blir varmere. Mengden energi som forflytter seg rundt i systemet må gå i balanse og nedbøren er en del av dette regnestykket. Derfor vet vi at den globale nedbøren stiger med 1-3 prosent per grad oppvarming, sier Alterskjær. Hun forventer at noen regioner vil bli tørrere og noen våtere i fremtiden.

– Veldig forenklet kan man si at mange regioner som i dag er tørre, vil bli tørrere, mens en del områder som i dag er preget av mye nedbør, vil bli våtere. Dette gjelder for eksempel langs vestkysten av Norge. Når lufta blir varmere, kan den holde på mer fuktighet – som betyr at det er mye mer vann tilgjengelig i lufta når det begynner å regne. Da kan vi få en økning i mengde nedbør, i tillegg kan vi få endringer i prosesser som avgjør om det begynner å regne og endringer i hyppigheten av regn, forklarer Alterskjær.