1,5 grader er mulig, men svært krevende

– Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende, sier Bjørn Hallvar Samset, forskningsleder ved CICERO.

– Skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må alle klimagassutslipp raskt begynne å reduseres. Desto lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Innen 2030 må de globale utslippene være halvert, og innen 2050 kan vi kun slippe ut noen få prosent av dagens utslipp, sier Glen Peters, senior forsker ved CICERO.

Hva må vi gjøre?

– Rapporten viser at å redusere klimagassutslippene i tråd med 1,5 gradersmålet innebærer kraftige utslippskutt som vil kreve at vi endrer store samfunnssystemer som energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri.

– Verden har også tidligere gjennomgått raske endringer på enkelte områder, men aldri av et slikt omfang som det her kreves. Dersom vi skal klare dette uten omfattende bruk av teknologi som per i dag ikke eksisterer må vi gjennomføre en rekke omfattende tiltak, sier Samset.

Samset lister opp følgende eksempler fra rapporten:

– Mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten være produsert av fornybare kilder innen 2030 og mellom 60 og 80 prosent innen 2050. I dag er andelen ca 25 prosent.

– I alle scenarier må andelen kjernekraft økes kraftig. I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050.

– Forbruket av olje må reduseres opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres innen 2050 i de fleste scenarier.

– Forbruket av kull må reduseres med opp mot 80 prosent innen 2030 og opp mot 100 prosent i 2050. Det betyr at vi må slutte å bruke kull så fort som mulig.

– Utslipp fra industrien må reduseres med 75 prosent til 90 prosent innen 2050. Effektivisering av dagens prosesser vil ikke være tilstrekkelig.

Negative utslipp

Rapporten viser at det er nærmest utenkelig at vi skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader uten såkalte negative utslipp.

– Negative utslipp innebærer at vi tar karbon ut av luften og lagrer den. Det kan skje ved å vokse større skoger eller produsere elektrisitet ved å brenne biomasse samtidig som vi fanger og lagrer CO₂-utslippene, sier forsker ved CICERO Asbjørn Torvanger.

I 1,5 graders scenarier hvor vi fortsetter å bruke mye fossil energi, vil vi måtte fange og begrave totalt 1,218 milliarder tonn CO₂. Det tilsvarer 30 år med dagens utslipp. Nesten alt dette vil være fra biomasse koblet til karbonfangst og -lagring.

– Dette teoretisk mulig, men vil ikke la seg gjennomføre i praksis fordi det vil legge beslag på store arealer. Også andre scenarier baserer seg på bioenergi med CCS, men omfanget varierer med hvor flinke vi er til å fase ut fossil energi, sier Torvanger

– Å bruke mer av landjorda til skog, kan få negative konsekvenser for matproduksjon og biodiversitet. Klimapanelet vil vurdere dette i en senere rapport. Bioenergi med CCS er en umoden teknologi og det er store usikkerheter knyttet til i hvor stor skala vi kan bygge denne teknologien, sier Torvanger.

Hva er forskjellen på 1,5 og 2 grader?

Rapporten peker på en rekke områder hvor utfordringene vil bli mindre ved 1,5 graders oppvarming enn ved 2 grader.

– I Arktis går oppvarmingen to til tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Oppvarmingen øker mer over land enn over havet. De områdene som er mest utsatt ved en oppvarming på 1,5 grader er Arktis, tørre områder og lavtliggende øystater, sier Nathalie Schaller, forsker ved CICERO.

Schaller lister opp følgende eksempler fra rapporten på at det å begrense oppvarmingen til 1,5 i stedet for 2 grader har stor innvirkning på klimaet:

• Det gir redusert sannsynlighet for styrtregn på våre breddegrader
• Havnivåstigningen vil være 10 cm lavere ved slutten av århundret. Det betyr at 10 millioner mennesker unngår å utsettes for klimarisiko
• Halvparten så mange arter blir truet
• Områder på jorda som vil oppleve en stor endring i økosystemer halveres
• To millioner km2 tundra forblir frossen
• Nedgangen i fiskebestanden blir mindre dramatisk
• Flere hundre millioner færre blir utsatt for klimarisiko og fattigdom
• Færre vi dø av hete
• Nedgangen i matproduksjon blir mindre
• Halvparten så mange vil få problemer med tilgang til rent vann

Hvilke problemer ser man allerede med en økning på 0,5 grader - altså allerede ved 1,5?

Rapporten viser at en god del utfordringer som vil kunne reduseres ved å holde temperaturen på 1,5 graders økning istedenfor 2 allikevel vil ramme noen av verdens mest sårbare mennesker og områder.

– Selv med kun 1,5 graders økning vil vi kunne se mer ekstremvær i utsatte områder, høyere temperaturer og økt hyppighet av hetebølger i enkelte regioner som allerede ser utfordringer i dag. Det vil bety økte utfordringer for allerede utsatte øystater og mer tørke i områder som allerede er rammet, sier Schaller.

– Det betyr at de mest sårbare områdene i verden i dag som Arktis, øystatene og de fattigste utviklingslandene vil få større utfordringer i framover, også ved en økning kun opp til 1,5 grader, fortsetter Schaller.