2022 kunne vært verre

Vi hører med CICERO-forsker Robbie Andrew, en av forskerne i prosjektet Global Carbon Project, som årlig regner ut hvor mye co₂ som har funnet veien ut i atmosfæren siste år.

– Jeg kan ikke si at jeg kommer på noe, sier han.

Men det betyr ikke at alt er svart.

– Det finnes lyspunkter der ute, forsikrer Andrew.

De kommer vi tilbake til.

Globale utslipp av co₂ økte med sannsynligvis én prosent i 2022, ifølge beregningene fra Global Carbon Project. Økningen er et resultat av at verden fortsetter å riste av seg pandemien som rammet oss i 2020. Fly- og skipstrafikk er tilbake for fullt, og olje og kullforbruket øker.

– Faktisk er etterspørselen etter containerskip høyere enn tilbudet akkurat nå. Så selv om utslippene fra shipping følger banen fra før pandemien, så kunne de vært enda høyere hvis det hadde vært nok skip til å dekke etterspørselen, sier Andrew.

Da COVID-19 herjet og verden midlertidig stengte ned i 2020, falt co₂-utslippene med over fem prosent sammenlignet med året før. Det største fallet i årlige utslipp vi noen gang har opplevd.

Likevel var utslippene tilbake igjen året etter, nesten som om ingenting hadde skjedd.

– Vi så det samme etter finanskrisen i 2008. Da kom utslippene tilbake til den samme banen som de var på før krisen, sier Andrew.

Dette er fingeravtrykket til Kina, som gir gass for å komme seg igjennom kriser med store investeringer og byggeprosjekter. Før Kinas økonomiske vekst startet på 1990-tallet opplevde vi at utslippene kom tilbake etter kriser, men at veksten var forsinket.

Men i år har jo utslippene gått ned med nesten én prosent i Kina. Er ikke det positivt?

– Utslippene i Kina gikk ned på grunn av en rekke tilfeldigheter som handler om vær, økonomi og COVID-19. Det er et midlertidig kaos, sier Andrew.

CICERO-forsker og Jan Ivar Korsbakken følger opp:

– Kina har hatt et litt røft år, og det synes på utslippene, sier Korsbakken, som også er en del av Global Carbon Project.

Kina er ikke helt ferdig med COVID-19. Mens store deler av verden lever omtrent som de gjorde før pandemien, sliter fortsatt Kina med stadige nedstengninger grunnet strenge regler for smittevern. I tillegg har byggebransjen nærmest stanset opp, etter at en kredittkrise på tampen av 2021 gjorde det vanskelig å finansiere nye byggeprosjekter.

– Bygg- og anleggssektoren har de siste ti årene vært en av de største driverne av både co₂-utslipp og økonomisk vekst i Kina. I 2022 ser det ut til at utslipp fra både sementproduksjon, olje og gass har gått ned, noe som er veldig uvanlig for Kina, sier Korsbakken.

– Hva som skjer videre med Kina er usikkert, men myndighetene har signalisert at de ønsker å sparke i gang bygg- og anleggssektoren igjen for å få fart på økonomien. I så fall følger de oppskriften fra tidligere kriser, som har ført til fornyet vekst i utslippene, sier Korsbakken.  

På den annen side peker Korsbakken på at det denne gangen kan være vanskeligere å «sparke i gang» økonomien på samme måte som tidligere. Alternativene deres kan da være å prøve å stimulere den mindre utslippstunge delen av økonomien, som service- og tjenestesektoren, eller eventuelt leve med lavere økonomisk vekst.

­– Men som andre utviklingsland, har Kina fortsatt behov for vekst i energiforbruket. Så det kan være ønsketenkning å tro at de skal kutte kullkraft like raskt som EU og USA, med mindre det enten går på bekostning av økonomisk vekst, eller at de risikerer tidvis energimangel og blackouts mens de bygger ut mer fornybart, sier Korsbakken.

India er et annet land som har slitt lenge med COVID-19. Pandemien preget landet i både 2020 og 2021. Det er først nå drøye halvannen milliard indere har begynt å røre på seg igjen for alvor. Utslippene fra olje, kull og sement: Opp, opp, opp.

– India følger en ganske bratt utslippsbane, og er tilbake på den banen landet var på før pandemien, sier Andrew.  

Mens Kina og India fortsatt jobber seg ut av COVID-krisen, er Europa på god vei inn i en ny type krise. 2022 kom krigen til Europa. Mens Putins granater og krysserrakettene rammer ukrainerne, rammer Putins gass-stans midt i hjertet av Europa. Resultatet har vært en enorm økning i prisen på gass og strøm. Utslippene i EU gikk litt ned 2022, hovedsakelig på grunn av lavere gassforbruk. Andrew mener man vanskelig kan kalle dette for en positiv utvikling.

Men så var det disse lyspunktene da! Kom med dem!

Her er tre lyspunkter fra verdens største utslippsland, Kina:

• I Kina stod utslippene fra kull tilnærmet stille, og kan faktisk ha gått noe ned i 2022. Dette er delvis på grunn av utbyggingen av fornybar energi.
• Så langt i år har sol- og vindkraft stått for over ti prosent av strømproduksjonen i Kina. Det er første gang dette skjer.
• Utslippene fra kull ville vært fem prosent høyere hvis det ikke hadde vært for en massiv utbygging av sol- og vindkraft.

Disse fem prosentene tilsvarer mer enn det årlige kullforbruket til Tyskland!

– Selv om forbruket av fossile brensler i Kina fortsatt vokser betydelig i et normalår, så vokser produksjonen av fornybar energi enda mer, sier Korsbakken.

Ifølge Korsbakken har Kina bygd ut mer fornybar kraftproduksjon i forhold til størrelsen på kraftsystemet sitt nesten hvert år det siste tiåret, enn for eksempel Tyskland har gjort selv i et rekordår.

– Utfordringen for Kina og de fleste utviklingsland er at energiforbruket vokser kraftig, i motsetning til i vestlige land hvor energiforbruket står stille eller går svakt ned, sier Korsbakken.

Europa framskynder planer

Robbie Andrew peker på at i Europa har energikrisen økt oppmerksomheten rundt energisikkerhet.

– Bekymringer omkring energisikkerhet og avhengigheten av udemokratiske regimer, har ført til at noen land i Europa sier at de framskynder planene sine for fornybar energi, sier Andrew.

 

Fortsatt grunner til å være håpefull

– Når vi legger sammen utslippene fra alle verdens land, så er det ikke tvil om at de øker. Men verden består av over 200 land, og utslippene i hvert land kommer fra forskjellige sektorer. Det skjer ting på utslippsiden i mange land og sektorer, men de er vanskelige å se i globale utslippstall, sier Andrew.

– Så selv om de store tallene går i feil retning, finnes det fortsatt grunner til å være håpefull, avslutter han.

Det er da noe.