Ett år med ny nettleie; hva er erfaringene og er den rettferdig?

I overgangen til lavutslippssamfunnet blir fornybar energi og energieffektivisering trukket frem som viktig, men omstillingen vil også innebære behov for fleksibilitet ikke bare på produksjonssiden, men også på forbrukersiden. I praksis betyr det at forbrukere oppfordres til jevne ut sin strømbruk for å unngå eller redusere perioder med stort press på strømnettet.

Med et jevnere forbruk, og begrenset økning i effektforbruk, antas det at eksisterende strømnett kan utnyttes bedre og at behovene for videre nettutbygging kan begrenses.

I Norge ble en ny modell for beregning av nettleie innført 1. juli 2022. Formålet med den nye nettleien er å motivere husholdninger til å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet.

- På tidspunktet hvor den nye nettleien ble planlagt innført var det liten kunnskap om virkninger av slike virkemidler på forbrukere. Flexeffect-prosjektet har undersøkt hvordan virkemidler for fleksibel strømbruk har fungert på forskjellige husholdningsgrupper, sier Karina Standal, forsker ved CICERO og prosjektleder for Flexeffect.

Prosjektet har utviklet et kunnskapsgrunnlag for å bedre forstå husholdningers oppfatninger og muligheter. 

- Hovedfunnene viser at mange av forbrukerne forstår og er enige med formålet for ny nettleie. Samtidig gjør utformingen det vanskelig å forstå og tilpasse seg i hverdagslivet og det er konkurrerende signaler og hensyn de må ta, fortsetter Standal. 

I studien uttrykker mange ubekymring for at den nye nettleien kan få uheldige og urettferdige fordelingsvirkninger.Flere av de som er intervjuet i forbindelse med prosjektet var redd for at nettleien kunne slå urettferdig ut for noen grupper. De trakk frem for eksempel frem småbarnsfamilier som er låst i faste rytmer fordi barnas alltid tilstedeværende behov nødvendiggjør at klesvask, middag, og bading må skje samtidig. Også jobbsituasjon eller å bo i leilighetsblokk med tidsregler for klesvask innebærer behov for å bruke apparater på bestemte tidspunkt.

- Våre funn viser også at det er krevende for forbrukere å ta i bruk ny teknologi for å øke fleksibiliteten i strømforbruket sitt. Selv om forbrukerhensyn er nevnt i den politiske prosessen for å innføre ny nettleie er forbrukerne svakt representert i utformingen. Forbrukerhensynene som inngår i konsultasjonene har en tendens til å være generelle. Dimensjoner som systembehov er blitt mer vektlagt enn forbrukerbehov og ikke minst forbrukeres evne til tilpasning, avslutter hun. 

Hovedfunn fra prosjektet

• Selv om flertallet av informanter er enige med prinsippet om at det er riktig å jevne ut strømbruk og at de som bruker mest effekt skal betale mest, oppleves den nye nettleien som vanskelig å forstå og tilpasse seg (mistillit kraftsystem, tvetydige prissignaler, mangel på informasjon og verktøy m.m.)

• Husholdninger som har begrensete ressurser og lite fleksibilitet (tid) uttrykte en stor grad av frustrasjon i forbindelse med den nye nettleien, spesielt dersom det innføres prisforskjeller mellom dag og natt.

• Forbrukerne har behov for god og enkel informasjon og etterspør verktøy som kan gi innsikt om forbruket slik at de kan utjevne strømbruken (f.eks. display)

• Nettleien kan forsterke ulikhet: Noen forbrukere har mulighet til å fortsette eksisterende forbruk eller investere i teknologier som senker deres kostnader, mens andre ikke har den muligheten og må bruke en større del av husholdningsbudsjett på energikostnader. Her kan spesielle grupper komme særlig uheldig ut (lavinntektshusholdninger f.eks.). Om kostnadene for bruk av effekt øker vil også ulikhet kunne økes. Videre kan sterke virkemidler for utjevning av strømbruk forsterke ulikhet mellom kjønn, ettersom arbeidsdeling i hjemmet i stor grad er kjønnsdifferensiert.

• Det er mulighet for økt fleksibilitet i strømbruk ved investering i ny teknologi, men dette potensialet krever økonomiske ressurser, tid, og arbeid hos forbrukeren. Effektiv bruk av slike systemer fordrer teknisk kunnskap som en ikke kan anta er til stede i flertallet av norske husholdninger i dag. Det er rimelig å anta at en slik investering vil være lettere og ha større effekt hos forbrukere innenfor i offentlig sektor eller næringslivet enn hos privatkunder.

Prosjektet anbefaler å innføre tiltak som kan redusere transaksjonskostnader for husholdninger

• Gi enklere signaler som varsler om høyt samtidig strømforbruk i nåtid. Flere personer i studien etterspurte signaler som kunne varsle om når man risikerte å gå over i ny pristerskel for nettleie, som for eksempel et barometer man kunne installere på kjøkkenet eller en app på telefonen som kunne sende et varsel.

• Tilgjengeliggjøre brukervennlig teknologi gjennom informasjon og økonomisk støtte for alle strømkunder. For eksempel vil avlesningsutstyr til HAN-porten på AMS-målere, kunne hjelpe husholdninger å overvåke og tilpasse eget strømforbruk.

• Gjøre noe med det uoversiktlige strømmarkedet: Det er behov for å reetablere tillit til aktører i strømmarkedet. Veiledning om både nettleien og forbrukeres muligheter for å tilpasse seg bør komme fra en nøytral aktør uten kommersielle interesser

Les hele rapporten her