Over alle støvleskaft

– I 2024 er sommerens styrtregn i Bø en av hendelsene som skiller seg ut. Det skapte både flom og store ødeleggelser. Det spesielle her var at det kom veldig mye nedbør på kort tid, over et lite område, uten at det ble varslet, sier CICERO-forsker Øivind Hodnebrog. Han er meteorolog og følger nøye med på ekstremværhendelser.

Det ble målt 80 mm nedbør i Bø i Midt-Telemark, etterfulgt av en flom som medførte store skader, særlig på broer, veier og infrastruktur. Over 300 mennesker ble evakuert fra et boligområde og to campingplasser.

– Det er særlig om sommeren vi ser slik form for nedbør. Varm luft holder på mer fuktighet enn kald luft, og høyere fordampning fører til at mer vann er tilgjengelig for å danne skyer og regn. Sommernedbøren er spesielt vanskelig å varsle fordi bygene ofte oppstår veldig lokalt og i løpet av kort tid, forklarer Hodnebrog.  

Han presiserer at det finnes gode målesystemer i dag, som kan hjelpe med å forutse både stormer og nedbør, men i tilfellet med Bø, trodde meteorologene uværet skulle treffe lenger nord.

Året inneholdt også to navngitte ekstremvær; orkanen «Ingunn» i januar, som satte ny norsk vindrekord i Nordland. Og ekstremværet «Jakob» som etterlot seg store vannskader på bygninger og ødelagte veier og broer i Hardanger i oktober.

Lokale, kompetente krefter

Leikny Bakke Lie er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Hun har jobbet mye med klimatilpasning og beredskap i norsk kontekst. I et nylig avsluttet prosjekt har hun og kollegaene studert hvordan fire nordnorske kommuner jobber for å forberede seg på klimakonsekvensene.

– Det vi ser er at lokalbefolkningen kjenner stedet sitt, været, vindretninger og landskapet godt. De kan være en ressurs hvis ekstremvær rammer og ødeleggelsene blir store, sier Bakke Lie. Som tilfellet var i Bø i sommer, der sju veier ble delvis stengt av flommen, var det vanskelig for nødetatene å komme frem.

– Da må de som bor på stedet håndtere situasjonen før eksterne ressurser kommer til og kan bidra. Lokalbefolkningens bidrag blir derfor avgjørende i avsidesliggende lokalsamfunn, slår hun fast. 

Bakke Lie er opptatt av at vi i større grad spør oss hvordan vi kan styrke lokalbefolkningen og hva som skal til for at de blir mest mulig rustet til å håndtere uforutsette hendelser.

– Mange vi har snakket med svarer at de lener seg på eksperter og ekstern kompetanse. Slik sett blir de ekstra sårbare hvis de ikke blir varslet om uvær på forhånd, slik som i Bø i sommer, sier Bakke Lie.

Etter flere års arbeid med beredskap er hennes inntrykk at det er mye mer snakk om fare og risiko for ekstremvær nå enn tidligere, men det stopper der.

– Det er mye kartlegging, men faktisk implementering av gode løsninger, ser vi mindre til, sier hun, og legger vekt på at dette er noe hun og kollegaer i forskningsgruppen på klimatilpasning ved UiT forsøker å adressere i nye prosjekter fremover.

Store kostnader fra ekstremnedbør

Sammen med det svenske miljøinstituttet (IVL) har CICERO-forskerne sett på tiltak boligeiere kan gjøre for å forebygge skader fra ekstremnedbør, og vurdert hvor bærekraftige de er.

– Vi har både sett på økonomisk lønnsomhet for husholdningen og klimagassutslipp. Forsikringsselskapet If har delfinansiert undersøkelsen og bidratt med detaljerte data på skader og omfang, sier Sofie Skjeflo, som har gjort undersøkelsen sammen med Nina B. Westberg og Emil Dæhlin.  

Tall fra Finans Norge viser store forsikringsutbetalinger knyttet til ekstremnedbør de siste årene. Skader på boliger fra tilbakeslag av kloakk og vanninntrengning i kjellere er som regel mindre kostbare enn skader fra flom og skred, men disse skadene skjer hyppigere og utgjør en økende andel av forsikringsutbetalinger.

– Tidligere undersøkelser vi har gjort viser at mange boligeiere ønsker å gjennomføre tiltak for å forebygge skader, men de mangler kunnskap om hvilke tiltak de kan gjennomføre, sier Skjeflo.

I forskningsprosjektet har de sett på hva man kan gjøre i egen bolig. Bedre drenering og installering av tilbakeslagsventil er ett eksempel. Håndtering av overvann på egen eiendom er et annet. Her er overvannskassetter og regnbed aktuelt.

– Funnene våre tyder på at tiltakene som gir gevinster for samfunnet ikke nødvendigvis er lønnsomme for den enkelte husholdning. Installering av tilbakeslagsventil for å forhindre tilbakeslag av kloakk i boligen vil i mange tilfeller lønne seg for husholdninger med risiko for tilbakeslag, og vil også gi lave utslipp sammenlignet med skadene som ellers kunne oppstått. Samtidig kan en slik løsning flytte problemet til andre eiendommer eller kreve store investeringer i kommunal infrastruktur, forklarer Skjeflo.

Hun legger vekt på at hvis flere skal velge bærekraftige løsninger som gir fordeler også for samfunnet ellers, vil det være behov for støtteordninger eller andre insentiver.

 

• Prøv CICEROs klimaquiz!