– La vill natur være i fred

– Jeg tror mye handler om å ta vare på naturen og benytte naturbaserte løsninger. Det kan for eksempel være å ta vare på myr og våtmarker som kan fordrøye vannet hvis det kommer mye nedbør. I byer bør det legges til rette for flere grøntområder som kan suge opp vannet, sier Kristin Thorsrud Teien, som er økolog og avdelingsdirektør på CICERO.

Hun forklarer at rørkonstruksjonene i sentrum av byene ikke er store nok til å kunne å ta unna alt vannet når det regner i voldsomme mengder. Da kan flere grøntområder være til god hjelp.

Teien slår fast at naturbaserte løsninger må oppskaleres kraftig for at vi skal klare å imøtekomme fremtidens klima.

Her trekker hun frem to sentrale løsninger:

– Det første er å la vill natur være i fred. Skog spesielt har en viktig funksjon ved at den suger opp vann, lagrer karbon og hindrer flom og skred. Bevarer vi skogen kan vi begrense store ødeleggelser som følge av ekstremvær, sier hun.

Den andre løsningen handler om restaurering. Fordi mange naturområder allerede er ødelagte eller i dårlig tilstand, vil det være viktig å restaurere natur som kan gjenopprette flere goder, som for eksempel flomdemping.

– Å restaurere betyr å tilbakeføre og forbedre ødelagt natur til en robust natur i god tilstand. Et eksempel er å gjenåpne bekker. Mange bekker har tidligere blitt lagt i rør, noe som ved ekstreme regnskyll ikke fungerer optimalt. Får vi dem gjenåpnet, lager vi plass til vannet og naturen kan være med å gjøre jobben med å få det unna, sier hun. At skogen har god økologisk tilstand kan ha stor betydning både for karbonlagring, naturmangfold og for klimatilpasning.

– En skog som har variert alder og artssammensetning, og som drives på en miljøvennlig måte vil ofte være mer robust til å tåle klimaendringer enn en plantet skog med bare gran. En flatehogd skog i bratt terreng, kan for eksempel være mer sårbar for ras og skred, sier hun.

Hva skyldes skogbrannene?

Carlo Aall er klimaforsker, og leder for Norsk Senter for bærekraftig klimatilpasning fra Vestlandsforskning i Sogndal. Vi møter ham på Oslo-besøk i prosjektmøte om grenseoverskridende klimatilpasning ved Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt).

I diskusjoner om klimarisiko og -tilpasning opplever Aall at det er mangel på forståelse for at også samfunnet endrer seg, ikke bare klimaet.

– Faren ved det er at vi kan ende opp med ulike former for ‘brannslukking’ og at tiltak rettet inn mot å påvirke samfunnsendringer blir glemt. Om man for eksempel gir klimaendringene skylden for økningen i skogbranner i Sør-Europa, ender man fort opp med at løsningen blir flere brannfolk og bedre slukningsutstyr, sier Aall.

Han presiserer at en vel så viktig årsak til skogbranner i land som Portugal er en omfattende planting av eukalyptus, et treslag importert fra New Zealand.

– En plantasje av eukalyptustrær er vesentlig mer brannfarlig enn stedegen naturskog. Så her burde vi heller rette et kritisk blikk mot skogbruket, slår han fast, og legger til at vi må gjøre noe med de samfunnsendringene som sammen med klimaendringene er årsaken til problemet.

Tre typer naturbaserte løsninger

– Vi bygger oss inn i sårbarhet for klimaendringer og utsetter oss dermed for stadig større klimarisiko. Å bygge for nær flomutsatte vassdrag, øker skadepotensialet for elveflommer. Vi pusser opp husene våre og bytter ut potetkjeller med kjellerstue. Dermed øker skadeomfanget ved å få vann i kjelleren, understreker Aall, og gir Teien stor støtte i at det er behov for flere naturbaserte løsninger.

Aall deler dem inn i tre typer:

• Konstruere natur, som man gjør når man for eksempel lager grønne tak.
• Restaurere natur, som handler om å gjenskape uberørt natur, for eksempel å gjenskape myrer som er i ferd med å tørke ut på grunn av grøfting.
• Bevare, eller verne natur. Enten ved å nekte alle former for inngrep, som i naturreservat, eller ved å styre bruken av natur, som ved kulturlandskapsvern der tradisjonelle former for jordbruk er tillat (og ofte støttes økonomisk), mens annen bruk ikke tillates.

Aall har erfart at naturbaserte løsninger på sikt kan være billigere enn mye annet hvis man planlegger smart.

– Det koster areal, og de politiske konfliktene kan i noen tilfeller bli større enn ved tradisjonelle tekniske tiltak for klimatilpasning, men de økonomiske kostnadene blir ofte mindre, sier han. Å åpne opp tidligere gjengravde bekkeløp istedenfor å legge nye og større rør kan for eksempel på sikt vise seg å være rimeligere. Likevel er nok ikke alle parter fornøyd med at man ‘mister’ arealet over det tidligere gjengravde bekkeløpet.