Alt må bli kortreist - ikke bare maten

Klimaavtalen i Paris i 2015 og det nasjonale klimaforliket har etablert en bred enighet dette: Lavutslippssamfunnet r avhengig av storstilt omstilling.

Kortreist kvalitet

– Vi har sett på hva som må til for å nå et lavutslippssamfunn i kommunene og hva det egentlig betyr å omstille til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren. Svarene vi har kommet opp med kaller vi kortreist kvalitet, sier Hege Westskog, forskningsdirektør ved CICERO og bidragsyter til rapporten (se ramme).

Om lag 40 prosent av de totale klimagassutslippene fra norsk territorium er fordelt på landets 428 kommuner. Utslipp som er vanskelige å fordele er de fra olje og gassutvinning offshore, flytrafikk og utslipp i havområdene våre.

Rapporten viser at vi må ta utgangspunkt i de konsumrelaterte utslippene for å utnytte potensialet for kommunale utslippsreduksjoner til fulle. Dette gir også et helt annet engasjement i kommunene.

– Vi må tenke deling og gjenbruk og finne fellesløsninger for å utnytte ressursene våre bedre, sier Westskog.

– Vi må omstille og omstillingstiltakene bør skje uavhengig av om utslippene skjer lokalt eller om det er knyttet til aktivitet, forbruk eller produksjon som skjer utenfor kommunegrensene. I altfor mange år han man nesten kun snakket om de direkte utslippene en kommune gjør, men nå må man ha større fokus på det utslippet som genereres av forbruket vårt, sier hun.

https://youtu.be/tx2DRlu_xjU

 

Fra effektivisering til radikale endringer

Rapporten viser at omstilling er et område hvor man må utnytte lokale variasjoner og tilpasse planene til lokale forhold. Man må se etter kortreist kvalitet.

– Omstillingsarbeidet bør primært fokusere på at den enkelte kommune og region gjennomfører tiltak som er tilpasset lokal og regional kontekst. Dette er et vanskelig område å lage nasjonale anbefalinger på; de stedene som lykkes er de stedene som ser hva de har av lokale ressurser og muligheter og bygger på disse, sier Westskog.

Rapporten lister opp tiltak på tre nivåer: Effektivisering, utvikling og omstilling.

– La oss ta bilbruken som et eksempel. Det holder ikke bare å få flere til å kjøre i samme bil (effektivisering) eller å få de til å bytte til elbil (utvikling). Vi må også gjøre radikale endringer i for eksempel infrastrukturen ved å fjerne bilveier og legge til rette for sykkel og gange (omstilling) for å nå målene våre. Vi må se ut over effektivisering for å klare å utvikle og omstille oss. Her er lokalpolitiske ledelsen viktig, understreker forskeren.

Kommunen må utvide sin rolle

Rapporten legger vekt på at kommunene må bruke sin rolle som samfunnsaktør til fulle for å realisere et lavutslippssamfunn.

– Arbeidet med miljø og klima må være institusjonalisert og ikke avhengig av enkeltpersoners engasjement. Lokalsamfunn og regionalutvikling bør i stor utstrekning baseres på dialog og samarbeid mellom kommunen og lokale aktører, sier Westskog.

– Vi streber alle etter å bo i et godt område hvor vi er trygge og samtidig føler vi har frihet. Omstilling til lavutslipp handler ikke bare om enkelttiltak og gode planer, det handler om hvordan lokalsamfunnet organiseres og hvordan kommunen klarer å ta rollen som katalysator i denne prosessen, fortsetter hun.

 

- Nysgjerrige kommuner vil vinne

HEGE WESTSKOG

 

Kommunene har en stor mulighet til å være den som drar i gang omstilling og utvikling. Det forutsetter imidlertid at man ikke bare får dagens politikere, men også morgendagens politikere med seg på laget.

– Det holder ikke å utvikle egne lavutslippsplaner ala dagens energi og klimaplaner. Kommuneledelsen bør legge et politisk grunnlag for lokal og regional «klimainnovasjon» ved å institusjonalisere klimasaken slik at den blir innarbeidet som en del av alt kommunen gjør, ikke bare et eget område som man må krysse av for at man har gjort noe med, sier Westskog.

Kommunene må dermed utvikle seg i rollen som samfunnsaktør, ikke bare som drifter av kommunale oppgaver for å skape omstilling og også bidra til lokal bærekraftig næringsutvikling. Alle må omstille seg, men kommunene har nå muligheten til å ta en lederrolle innen dette feltet og sette i gang prosessene sine lokalt. Det er nå man kan få lederrollen også regionalt ved å være tidlig ute og sette agendaen for lokalsamfunn med kvalitet i bomiljø, lokalt næringsliv og foreningsliv.

Alle reiser, spiser og bor

Rapporten har fokusert på bygg, transport og mat som sentrale områder der lokalsamfunnene kan bidra.

Kommunene må tenke kortreist, ikke bare på mat, men også på arbeid, bolig, handel, aktivitet og opplevelser. Utvikling av kommunesentre og bomiljøer med mange kvaliteter er spesielt viktig for å redusere behovet for ressursbruk som for eksempel transport, ved at nærmiljøet tas mer aktivt i bruk.

Gevinstene er knyttet til utnyttelse av vinn-vinn, som for eksempel økonomiske innsparinger ved energieffektivisering, helsemessige gevinster gjennom tilrettelegging for mer sykkel og gange, og mindre forurensing i bysentra.

– Det handler ikke kun om klima, men også om å være det beste stedet å bo både i forhold til deltakelse i lokalsamfunnet, bomiljø, transport og tilgjengelighet, inkludering og mangfold og arbeidsplasser. Etablerte sannheter knyttet til økonomisk vekst og forbruk er erstattet av ønske om deling, samarbeid og egenaktivitet som bidrar til gode samfunn, sier Westskog.

– Nysgjerrige kommuner vil vinne. Både nysgjerrighet på teknologi, deling, nye former for bygg, testing og feiling. Kommunene må også tørre å sette krav til de som skal bygge og produsere innenfor deres område og samtidig legge til rette for innovasjon, sier hun.