Arealnøytralt i Lofoten

Arealnøytralitet betyr at en ikke skal bygge på mark som ikke har vært utbygd tidligere. For to år siden vedtok en liten kommune i Lofoten at den skulle bli arealnøytral. Flakstad er første kommune i Norge som utarbeider er slik plan.

– Etter valget i 2019 ble vi enige om å jobbe for arealnøytralitet i perioden vi er inne i nå, sier varaordfører i Flakstad kommune, Niilo Nissinen (SV). Han legger vekt på at begrepet fortsatt er såpass nytt at det er mange spørsmål knyttet til veien videre. Særlig viktig er det å jobbe frem en metodikk som er forutsigbar for innbyggere og næringsliv.

– Prinsippet er greit: Vi skal prøve å bruke de arealene som allerede er tatt i bruk, og hvis man skal bygge ut, så må man bygge ned et annet sted, slik at naturen kan ta tilbake de arealene den tidligere har mistet. Det overordnede målet er selvsagt å bevare biologisk naturmangfold, slår Nissinen fast.

En bygd for hvem?

Det er Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Flakstad kommune som har vedtatt målet om arealnøytralitet i kommunen. Det er nedfelt i kommuneplanen, og nå utarbeides en konkret plan for gjennomføring og regulering. Tilbakemeldingene fra de 1200 innbyggerne har vært ymse.

– Noen er skeptiske, men mange er spente og positive, særlig blant de mest miljø- og naturengasjerte, sier Nissinen. Mye medieomtale etter vedtaket i 2019 har gitt ham inntrykk av at også nabokommuner vurderer arealnøytralitet som et mål.

– Nøkkelspørsmålet her handler jo om hva vi vil at Flakstad skal være. En bygd som er tilrettelagt for innbyggerne, med vakker natur, fjell og fjære, eller et sted for masseturisme? spør han og legger til i samme åndedrag at reiselivet selvsagt er en stor næringslivsaktør, men at det er viktig å finne en balanse.

– Arealdisponering er noe vi må ha et forhold til i fremtiden. Skal man bygge ut, må det få konsekvenser, slår Nissinen fast.

Befolkningstap i bygda - at yngre folk ikke vil etablere seg i kommunen om de ikke får bygge nytt, er han ikke bekymret for.

– Utfordringene med tilflytting er ikke knyttet til arealbruk alene, men handler om tilgang til boliger med et fornuftig prisnivå. Utleiemarkedet er stort, og boligprisene øker kraftig. Utredning av boplikt kan være en vei å gå, samtidig som vi må gjøre allerede vedtatte boligområder tilgjengelig for utbygging. Her har Flakstad kommune nylig fått gjennomslag for bygging av gang – og sykkelsti som vil åpne opp for bygging av boliger og hytter på areal avsatt til dette formålet, sier Nissinen.

Største trusselen for arter

Ifølge miljøorganisasjonen Sabima er arealendringer den største trusselen mot naturmangfold. De mener at vi på lik linje med målet om å bli karbonnøytral, må ha mål om netto null tap av natur.

– Tap av leveområder for arter er det største problemet vi har. Ni av ti arter på rødlista er der på grunn av tap av areal, og kommunene bestemmer ganske mye gjennom arealforvaltningen sin, sier Fredrik Vikse, politisk rådgiver i Sabima. Han tror stadig flere kommuner vil følge Flakstads eksempel for arealnøytralitet.

– Ullensaker og Nordre Follo har allerede lagt arealnøytralitet inn i kommuneplanen, mens flere andre jobber med hvordan de kan få det til. Mange kommuner ser nok behovet for å ta et slikt ansvar, sier Vikse, som gjerne skulle sett en nasjonal politikk som belønnet kommuner som tar gode klimavalg.