Atmosfæren og landjorden i samspill
Iris Mužić (29) er fra Kroatia. Hun tok mastergraden sin i fysisk geografi og økosystemvitenskap ved Lund universitet i Sverige, og gjennomfører nå det siste året av doktorgraden sin ved CICERO. Hun studerer hvordan varme og fuktighet utveksles mellom landoverflaten og atmosfæren i Norge, Sverige og Finland.
– FNs klimapanel påpeker at det er en usikkerhet i overflateenergi- og vannbudsjettene på høye breddegrader når klimaet er i endring. Dette er fordi temperaturendringer, sommernedbør, snøfall, vegetasjonsforskyvninger og tining av permafrost skjer samtidig, sier Mužić. Hun studerer disse prosessene i regional skala ved å bruke klimamodeller som tar hensyn til alle de ulike interaksjonene.
Mužić er en av de første brukerne av en nylig utviklet klimamodell, der hun har simulert mønstre i overflatevarme og fuktutveksling over Norge, Sverige og Finland, og sammenlignet dem med en rekke bakke- og satellittobservasjonsdata.
– Modellen kan angi ekstreme temperaturer og nedbør med høy presisjon, og kan brukes til å få en bedre forståelse av ekstreme værhendelser, sier Mužić. Hun har analysert utviklingen av hetebølgen Sverige opplevde i 2018 og flere tilfeller av ekstremnedbør i Vestland fylke.
– Her viste modellen at intensiteten av kortvarige, ekstreme nedbørshendelser er avhengig av høyde, skråningene og typografien ved fjellene i Vestland, sier Mužić.
Gjennom sitt siste år av doktorgraden skal hun se nærmere på hva vi kan lære mer om ved å bruke modellen.