Avgiften som fikk fart på bygda

– Sogndal er en suksesshistorie, sier Rolf Navarsete, lokal ildsjel, cupfinalist for Sogndal i 1976 og en sentral person i utviklingen av bygdas handelssentrum.

– Vi har snudd på hodet den trenden mange bygder opplever, med fraflytting og en stadig aldrende befolkning. Sogndal er en levende bygd med rikt kulturtilbud, kafeer og sosiale møteplasser. Kvaliteter som tilflyttere og yngre setter pris på, sier Navarsete.

Bilene overtok bygda

Når Navarsete skal peke på en viktig grunn for at Sogndal har kommet dit den er i dag, må vi 37 år tilbake i tid.

Lørdag 27.oktober 1984 opplyser Sogningen/Sogns Avis, at kinoen på Leikanger viser Grease, at Høyre er positive til øl-monopol – og at kommunen enstemmig har vedtatt å innføre avgiftsparkering i sentrum og ansette parkeringsvakter.

Høyres representant i kommunestyret mente riktignok at det var misbruk av arbeidskraft å ansette fullt arbeidsdyktige folk i stillingen som parkeringsvakt, men stemte likevel for forslaget.

Begrunnelsen for å innføre parkeringsavgift handlet imidlertid ikke om klima eller miljø, men om omsetning. Det var handelsstanden selv som tok initiativet til innføringen av avgiften. Problemet deres var at alle de attraktive parkeringsplassene i sentrum ble okkupert mellom klokken åtte og fire av pendlerne som kom til Sogndal for å jobbe. Dermed var det ingen parkeringsplasser igjen til de som skulle inn og handle.

– Bilismen var i ferd med å ødelegge sentrum. Hvis de ikke fant en løsning på dette problemet, ville det tvinge butikkene og kjøpesenteret ut av sentrum slik vi har sett skje i flere andre små bygder, sier Navarsete som har drevet med butikk i Sogndal i en årrekke.

Orden i kaos

Nå har kommunen tatt betalt for parkering i snart 40 år. Kommunen krever også etter avtale med grunneierne inn betaling fra private parkeringsplasser, som utenfor matbutikker og kjøpesentre.  

– Det var mye kaos i sentrumsgatene før parkeringsavgiften, bekrefter Kari- Anne Kirsebom Strandman, avdelingsleder for vei og parkering i Sogndal kommune.

– Det er mer orden nå og næringslivet er fornøyd, sier hun.

I tillegg til en fornøyd handelsstand, bidrar overskuddet fra ordningen til å forskjønne bygda og legge til rette for myke trafikanter. Overskuddet har finansiert diverse oppgraderinger i sentrum og sykkelstier, deriblant en fjordsti, som binder bygda sammen helt nede ved fjorden.

– Vi opplever at stadig flere tar i bruk sykkelen som framkomstmiddel i bygda. I Sogndal bor det omtrent 7000 mennesker i sykkelsavstand til sentrum, og med elsykkel velger mange å sykle framfor å betale for å parkere, sier Kirsebom Strandman.

Sykkelbonanza

Statens Vegvesen har plassert ut en rekke sykkeltellere på forskjellige steder i Norge. En av disse befinner seg i Sogndal. Den ligger riktignok utenfor sentrum og registrerer først og fremst trafikken ut og inn av Sogndalsfjøra, men den viser at sykkeltrafikken har økt betraktelig siden tellingen startet i juli 2018.

Innkjøpsansvarlig Eric Sadorge ved Intersport i Sogndal bekrefter at kostbare transportsykler har blitt et populært framkomstmiddel i de bratte skråningene i Sogndal.

– Utenfor barnehagene er det ikke uvanlig at det står to-tre transportsykler morgen og kveld, ved henting og levering. Og mange av de yngste blir frakta med slike sykler til fritidsaktiviteter. Så de er absolutt tilstede i bygdebildet, sier Sadorge som opplyser at de siste fem årene har de solgt 10-15 slike sykler i året.

– Det er nok mange faktorer som spiller inn på økningen i Sogndal, men det er antageligvis en kombinasjon av parkeringsavgift, kvalitetssykler og en friluftsinteressert befolkning, sier han.

Flere årsaker

En ung befolkning som sykler rundt med barn og modne plommer i kassesyklene sine, på vei til eller fra en kafe eller et kulturarrangement – et slags Grünerløkka på bygda? Kan man virkelig tilskrive alt dette til parkeringsautomater og (arbeidsdyktige) parkeringsvakter?

– Jeg kan gå med på at betalingsparkering har vært viktig, ikke minst for å bevare handel i sentrum, men jeg tror det blir en for enkel analyse å peke på det som selve hovedforklaringen på suksesshistorien Sogndal, sier Kyrre Groven, som forsker blant annet på klimapolitikk og tettstedsutvikling ved Vestlandsforsking i Sogndal.

– Etablering av lærerutdanning og senere distriktshøgskole i Sogndal i 1975, er nok den enkeltfaktoren som har betydd mest for suksesshistorien Sogndal. Når det er sagt, har nok parkeringsavgiften bidratt til å gjøre Sogndal til et mer attraktivt tettsted, sier han.

Populær politisk

– Dette er en avgift som har hatt bred politisk oppslutning. Den står nok ganske trygt fordi den utgjør en inntekt politikerne i Sogndal nå på mange måter har gjort seg avhengige av, sier Groven.

Selv om avgiften har bestått i snart førti år, har begrunnelsen for den endret seg. I utgangspunktet skulle det ikke være noe overskudd fra denne ordningen. Avgiftene skulle gå til å dekke driften. På 2000-tallet ble takstene satt opp og det ble bestemt at overskuddet skulle brukes til miljøtiltak i sentrum, mens fra 2009 har avgiften også blitt sett på som et trafikkbegrensende tiltak.

– Det finnes ingen entydige svar på i hvor stor grad parkeringsavgiften har ført til mindre biltrafikk, men det er tydelig at den har vært ett av flere riktig grep. Som regel er utviklingen resultat av kombinasjoner av forskjellige virkemidler, sier Groven.

Folkelig oppslutning?

Men hva med «folk flest»? Er alle strålende fornøyd med å måtte betale for å dra på handletur?

Det finnes ingen spørreundersøkelser som gir tydelige svar på dette, men verken Groven eller Kirsebom Strandman kan si at de oppfatter parkeringsavgiften som spesielt populær blant kommunens innbyggere.

– Jeg oppfatter at den har bred politisk oppslutning, mens det blant folk flest har vært en del misnøye med store prisforskjeller mellom parkering i sentrum og i randsonene, sier Groven.

– I sammenheng med kommunesammenslåingen i 2020 kunne en lese en del misnøye i kommentarfeltene hvor folk fra Leikanger og Balestrand fryktet at det ville komme parkeringsavgifter der også, sier Kirsebom Strandman.

Hun tror imidlertid mye av den misnøyen som finnes skyldes at kommunen ikke er flinke nok til å fortelle om hva pengene går til.

– Vi jobber med å få fortalt folk om alle miljøtiltakene parkeringsavgiften har bidratt til å finansiere. Vi tror ikke alle vet det, sier Kirsebom Strandman.

Kommet for å bli

Rolf Navarsete er imidlertid overbevist om at parkeringsavgiften har fungert, og at den har innbyggerne på sin side.

– Avgiften har kommet for å bli. Det har aldri vært stor motstand mot den, og det er ikke et utpreget negativt tema i bygda, sier han.

Han peker på at utviklingen av bokvalitet i Sogndal, med et levende sentrum, serveringssteder og urbane kvaliteter, har vært en villet utvikling for kommunen, og at dette har vært nødvendig for å tiltrekke seg arbeidskraft og folk som har lyst til å stifte familie der.

– Her har parkeringsavgiften vært selve cluet, sier Navarsete.