Avtalen som beskytter ozonlaget

På 80-tallet ble det for alvor kjent at menneskeskapte utslipp av klorfluorkarbonbaserte drivgasser, såkalte KFK-er, gjorde stor skade på ozonlaget. Under Montrealprotokollen ble det vedtatt en nedfasing av produksjon og bruk av slike gasser. 

Jon Hovi er professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, og ekspert på internasjonale klima- og miljøavtaler. At Montreal-protokollen tidlig ble betraktet som en vellykket avtale, forklarer han ved at ozonproblemet har vært lett å løse. 

– Siden midten av 80-tallet er det ikke noen som har betvilt at nedbryting av ozonlaget er skadelig for folkehelsen, og av samme grunn forstår man at utslipp må reduseres. Det har vært et godt utgangspunkt, sier han. Et annet moment er at kostnadene ved utslippsreduksjoner er beskjedne. 

– Nesten alle deler av økonomien produserer utslipp av klimagasser, men det er bare en liten del som produserer utslipp av ozonnedbrytende gasser. Det er særlig kjøleskap, frysere, aircondition. Det å redusere utslippene krevde bare at man gjorde noe med denne delen, og det var lettere enn det klimaproblemet vi står overfor i dag – der hele økonomien må legges om, sier Hovi. 

Dessuten, legger han til, så fantes det allerede gode alternativer til de ozonnedbrytende gassene. Det var bra for industrien også, de var på lag med myndighetene allerede. 

– En siste faktor av stor betydning for avtalens suksess, var at USA allerede hadde nasjonal lovgivning på plass da protokollen kom, og de var derfor pådrivere i forhandlingsprosessen. De var opptatt av at konkurrerende bedrifter i andre land skulle forholde seg til samme restriksjoner som deres egne bedrifter. 

Lite lukrativt å stå utenfor 

Å få alle verdens land til å enes om én avtale, har vist seg vanskelig gang på gang. I tilfellet med Montreal-protokollen prøvde særlig Sør-Korea en stund å stå utenfor. 

– Montreal-protokollen har imidlertid regler som sier at land som står utenfor ikke kan handle med land som er innenfor. Så det gikk ganske raskt å motivere utenforstående land til å delta, sier Hovi. Han trekker frem avtalens gunstige utforming som en viktig faktor også. 

– Avtalen gir u-land en del flere år på å fase ut ozonnedbrytende gasser enn i-land. Det at både reduksjoner og tidsfrister er strengest for i-land gjør at avtalen oppfattes som rettferdig. U-land kan også få støtte fra et multilateralt fond hvis de har kostnader og problemer, og det finnes et etterlevingssystem, basert på råd og veiledning til land som sliter med å holde på avtalen, sier Hovi. 

Årlige møter og justert kurs 

FNs miljøprogram har opprettet et eget ozon-sekretariat som arrangerer årlige møter og forhandlinger mellom partene. 

– En utfordring som ble diskutert i starten var at de nye gassene, som erstattet de gamle, hadde negative klimaeffekter. Det gjorde at man måtte finne nye erstatninger for erstatningene. Stadig nye gasser med negative effekter måtte også reguleres, forteller Hovi. 

Seniorforsker ved CICERO, Øivind Hodnebrog utdyper. 

– KFK-gassene inneholder klor som gjør skade ved å bryte ned ozon. I Montreal-avtalen ble det enighet om at KFK-utslippene skulle fases ut, og de ble erstattet av HKFK-gasser. Disse skader fortsatt ozonlaget, men er bare omtrent en tiendedel så skadelig som KFK, forklarer han. Videre er HKFK blitt byttet ut med HFK, som ikke bryter ned ozon, men fortsatt er kraftige drivhusgasser. Slik fortsetter det, man finner stadig nye og mindre skadelige gasser. 

Hodnebrog har regnet på klimaeffekten av 800 forskjellige gasser. Mange av disse finnes ikke i atmosfæren, men forskere har regnet på effekten et potensielt molekyl hadde hatt hvis det hadde blitt produsert og sluppet ut i atmosfæren. 

– Industrien trenger å ha oversikt over virkningen av en gass før de produserer den. Så må de selv finne ut om egenskapene er gode nok. Hvis det for eksempel er en kjølegass de trenger, må den fungere til formålet, fastslår han. 

Hva er ozon? 

Ozon er en gass som finnes både nær bakken og høyere opp i atmosfæren. Ozon er en drivhusgass, altså en gass som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming. 

– Den finnes i små mengder i troposfæren, altså den laveste delen av atmosfæren. Her ønsker vi riktignok minst mulig ozon, fordi det er giftig å puste den inn i for store doser, sier Hodnebrog. 

Over troposfæren er det imidlertid veldig mye ozon. Her ligger gassen som et lag og utgjør altså ozonlaget. Det har en viktig rolle, ved å hindre farlig UV-stråling å nå ned til jorden. Når sollyset treffer ozon-molekylene, blir de absorbert. 

Les mer om hullet i ozonlaget: 

Nedgang i HKFK-stoffer i ozonlaget fem år før tiden – NRK – Klima 

 

Les også om ozon som klima- og helseutfordring: 

Globale kutt i metan kan gi bedre luft