Bedre forberedt på ekstremvær

Nesten like sikkert som at julen kommer hvert eneste år, har det blitt at Meteorologisk institutt sender ut ekstremvarsel for deler av landet på samme tid. De aller fleste tilfellene av storm, stengte veier, bølger og orkan har gjennom årene funnet sted i desember og januar. Hvordan kan vi ruste oss best mulig for fremtidige hendelser?

– Vi har brukt historiefortelling til å prøve å si noe om vær og klima i fremtiden. En ekstremvær-hendelse som har ført til store skader eller tap av menneskeliv, kan lære oss å håndtere lignende tilfeller i fremtiden, sier CICERO-forsker Jana Sillmann, som er prosjektleder for TWEX(Translating Weather Extremes into the Future).

I motsetning til store klimamodeller og analyser av for eksempel CO₂-utslipp, som ofte brukes for å si noe om trender og prognoser, har TWEX-prosjektet en alternativ tilnærming. 

– Vi er mest opptatt av hva historien kan bety for folk. Hvilke erfaringer gjorde vi oss under nyttårs-stormene i 2016 og 2017 for eksempel, som kan være med å forberede oss på kommende stormer?

Sillmann mener at de siste årenes store flommer enkelte steder i Norge viser behovet for en ny holdning til klimatilpasning og beredskap. Med lokal, forståelig og sikker informasjon om været i et område, kan vi lettere ta de riktige beslutningene og få kunnskap om hvilke barrierer som står i veien for tilpasningen.

Varme, tørre og våte sommere

– La oss ta sommeren 2018 som eksempel. Den skapte store problemer for bønder som følge av ukesvis med tørke. Vi ønsker jo å være mer forberedt på slike lange tørkeperioder i fremtiden. Ekstremvær-hendelser, enten det gjelder kulde, regn, flom eller tørke, kan gi oss verdifulle erfaringer, og bør bli tatt hensyn til i planleggingen både av nye veier, boligområder, gårdsdrift eller hvordan man skal handle i fremtidige nødsituasjoner, sier hun, og slår fast at vi må prøve å se hendelsene for oss i en fremtidig kontekst.

– Vi må spørre oss hva konsekvensene av en stor flom for eksempel vil være om fem år. Er vi mer forberedt da enn nå?

Selv om målet med prosjektet er å forespeile konsekvensene av ekstremvær og handle deretter, er Sillmann klar over at ingen somre er like eller at en vinter med mye regn ikke vil bety det samme for året etter.

– Det er jo store variasjoner, hvert år er forskjellig, så det er vanskelig å stole på tendensene, men det vil bli flere slike somre som vi så i 2018, det er ganske sikkert, sier hun.

Elver i atmosfæren

TWEX-prosjektet har pågått i tre år og avsluttes ved årets slutt. Noe av det sentrale med prosjektet har vært å se på koblingen mellom kraftig nedbør og atmosfæriske elver. Man kan se for seg atmosfæriske elver som «elver høyt oppe blant skyene». De er lange, smale korridorer i atmosfæren som transporterer mesteparten av den vanndampen som finnes utenfor tropene.

– Vi har prøvd å finne ut hvordan atmosfæriske elver vil utvikle seg i fremtiden etter hvert som verden blir varmere på grunn av klimaendringer. Dersom de blir mer intense, vil dette potensielt kunne føre til mer alvorlige oversvømmelser og flom, hvilket igjen kan påvirke forekomsten av jordras. Med bedre analyser om ekstremvær kan vi forebygge og planlegge beredskapen på en bedre måte enn i dag, sier forskningsleder Sillmann.