Behov for økt forståelse om metan

I det siste har flere forskningsartikler satt nytt søkelys på metangass, blant annet fra CICERO-forsker Gunnar Myhre, som ble sitert i the Guardian tidligere denne måneden.

Selv om globale utslipp av metan er langt mindre enn av CO₂, så har metangass en mye høyere varmeeffekt på kort sikt. I 2014 slapp verden ut omtrent hundre ganger mer karbondioksid enn metangass. Med utgangspunkt i 2014-tall viser forskning fra CICERO at varme-effekten fra metangass i en ti-års-periode overstiger CO₂. Det må allikevel sees i sammenheng med en 100-årsperspektiv hvor den totale varmeeffekten av CO₂ er sterkere over tid.

Det finnes flere kilder til metangassutslipp og de mest kjente er utslipp fra drøvtyggere, naturgass og avfall. Naturlige utslipp spiller også inn med utslipp fra våtmark, permafrost og innsjøer. Sophie Dejonckheere, seniorrådgiver i CICERO, har samlet ulike synspunkteri en artikkel som peker på noen av årsakene til usikkerheten rundt metangass og også hva økningen av metangass vil ha å si for 1,5-gradersmålet i Parisavtalen fra FNs klimapanel.

Utfordringen klimaforskere ofte møter er å gi absolutte svar til politikere og andre som ber om konkrete sammenlikninger av klimagasser. Fordi klimagassene oppfører seg så ulikt i atmosfæren blir sammenlikning kontroversielt, spesielt forholdet mellom de to største, CO₂ og metangass (CH₄). Hvordan klimagasser settes opp mot hverandre avhenger blant annet av varmeeffekt på kort og lang sikt, tidshorisont og nedbrytningspotensiale i atmosfæren. Hva skjer når tall som brukes som vitenskapelige anslag, der forskerne bak tallene er klar over svakheter og usikkerhet, blir til harde fakta i politiske prosesser? Samfunnsforsker Bård Lahn og seniorforsker Borgar Aamaas forklarer noe av dette og setter søkelyset på ulike utregninger og bakgrunnen for disse.

I USA har tilbakerulling av metan-reguleringer skapt politiske kontroverser. Obama-administrasjonen innførte i 2016 reguleringer som adresserte metanutslipp i industrien. Flere av disse startet Trump-administrasjonen umiddelbart å reversere da de tok over makten i 2017. Dette har skapt uro og motstand fra mange hold, og det pågår for tiden fire rettssaker hvor miljøorganisasjoner og delstatsmyndigheter forsøker å stanse endringene fra Trump-administrasjonen. 

Uansett hvor man står i debatten rundt metangass, så er det ingen tvil om at de ambisiøse målene i Parisavtalen er så høye at det i praksis ikke lenger er snakk om å prioritere kutt her eller der. Dersom verden skal lykkes med å nå målene i Parisavtalen må vi klare å kutte i alle klimagasser og på tvers av sektorer.