Bodø: Lokale Perspektiver på Globale Utfordringer

Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer og som kan få avgjørende betydning for vår fremtid, så vel som våre samfunn. Internasjonale klimaavtaler er det foretrukne instrumentet i håndteringen av disse utfordringene, og Parisavtalen fra 2015 som ett av de seneste tilskuddene. Et av avtalens sentrale mål er å begrense utslippet av drivhusgasser i et slikt omfang at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke overstiger 2 grader celsius over førindustrielt nivå.

For å nå denne målsettingen må det tilrettelegges for et lavutslippssamfunn og kalkulasjoner gjort av FNs klimapanel slår fast at en slik målsetning vil bety at utslipp per individ må reduseres med 40-70 prosent innen 2050. Dette vil komme til å kreve radikal endringer i måten vi organisere samfunnet.

Parisavtalen peker på viktighet av flernivåstyring i klimapolitikken og TRANSFORM-prosjektets intensjon er å øke kunnskapen om hvordan kommunen kan fungere som tilrettelegger og initiativtaker.

I denne artikkelen beskriver jeg hvordan aktører i eller i tilknytning til Bodø kommune opplever å kunne påvirke prosessen mot et lavutslippssamfunn og med hvilke virkemidler de opplever å ha tilgjengelig. Dette gjør jeg utgangspunkt i John Dryzek`s kategorisering av miljødiskurser som jeg tolker mine funn i lys av.

Dryzek definerer begrepet diskurs som -en felles måte å forstå verden og det som befinner seg i den. Han beskriver det slik:

“Embedded in language, it enables those who subscribe to it to interpret bits of information and put them together into coherent stories and accounts”

Begrepet kan derfor si noe om hvordan vi forstår konsepter som miljø, klimaforandringer og endring, som igjen også blir utgangspunktet for hvordan vi handler, eller politikken utformes. Samtlige av hans miljødiskurser starter i industrialismen og tar utgangspunkt i hvordan de beveger seg bort i fra dette. Han har utformet fire ulike miljødiskurser:

Den Reformistiske som beveger seg bort i fra industrialismen, men kun ved hjelp av små endringer og justeringer. Den Radikale diskursen fokusert på endring i både makt og økonomi og som beveger seg vekk fra kontinuerlig vekst. Den Prosaiske diskursen som å akseptere tingenes tilstand med ønske om å kun redusere eller tilpasse seg problemene. Og til sist den Imaginære diskursen som vurderer miljøutfordringene for å være en mulighet for harmoni mellom økonomiske og økologiske problemer.

https://vimeo.com/168921529

Min studie peker på fire perspektiver som står sentralt i kommunens miljødiskurs, og hvor tre av disse er særlig markante. Aller tydeligst er de perspektiver som tar utgangspunkt i konkurransekraft, teknologisk utvikling og økonomiske fordeler. I henhold til Dryzek sine miljødiskurser faller disse innenfor både den reformistiske og prosaiske forståelsesrammen; det vil si at disse perspektivene har tro på at løsningen på klimautfordringene ligger innenfor det etablerte økonomiske og politiske rammeverket, med kun ønske om å tilpasse seg. Det fjerde perspektivet, som jeg har valgt å kalle bærekraft, er ideer som faller innenfor den imaginære og reformistiske diskursen, det vil si perspektiver ser klimautfordringene som en mulighet for endring, men allikevel med tro på at løsningen befinner seg innenfor de eksisterende samfunnsstrukturene.

Verdens smarteste by

Nedenfor vil jeg gi en kort presentasjon av mitt studieobjekt og i tillegg til en redegjørelse av mine viktigste funn.

Bodø kommune har i overkant av 50.000 innbyggere og er lokalisert i den arktiske delen av Norge. Kommunen styres av en et rødgrønt flertall. Samarbeidsavtalen deres, inngått etter valget i 2015, stadfestet at posisjonen ønsket at «Bodø skal være en pådriver for å redusere klimagassutslippene og sørge for en mer miljøvennlig utvikling». Bodø omtales også i nevnte avtale som en fremtidig Arktisk Miljøby, muliggjort av byens Ny By- Ny Flyplass prosjekt

Ny By- Ny Flyplass prosjektet er et resultat av at det i 2012 ble besluttet å flytte en omfattende del av byens militære aktiviteter til andre deler av landet, noe som gav muligheten for en relokalisering av byens eksisterende flyplass. Avviklingen av kampflybasen vil frigjøre et område tilsvarende 800 fotballbaner, et areal som skal benyttes til videre byutvikling. Dette ønsker man å gjøre med utgangspunkt i den nyeste og grønneste teknologien tilgjengelig og Ny By- Ny Flyplass prosjektet og søster prosjektet Smart City Bodø har ambisjonen om å transformere Bodø til verdens smarteste by.

Dette prosjektet trekkes særlig frem når det snakkes om miljø- og klimatiltak, og det er knyttet store forventninger til utvikling og implementering av nye teknologiske løsninger. På den nye flyplassen samt den nye bydelen ønsker kommunen å ta i bruk ny lav- eller nullutslippsteknologi i form av blant annet autonome kjøretøy, elektriske fly og båter eller nullutslipps nabolag. Løsninger som også kan implementeres i de eksisterende bydelene, som en forlengelse av prosjektet.

Til tross for at kommunen skal bygge en ny flyplass, noe som i seg selv vanskelig kan sees på som et ett miljøtiltak, uttrykker de at de ønsker å være en «spydspiss» i det grønne skifte. Både ved å være tidlig ute med implementering av grønn teknologi, men også som ett ledd i å utvikle dette. Den arktiske beliggenhet blir i denne sammenhengen sett på som særlig heldig, -i et forretningsperspektiv. Dette er fordi det tøffe klimaet kan tiltrekke seg utviklere og næringsliv med ønske om å skape og teste ny teknologi. For dersom ny lav- eller nullutslippsteknologi kan fungere i Arktis, så ville det kunne videreføres nær sagt hvor som helst, ble jeg fortalt.

Befolkningsvekst er et av kommunens satsningsområder og innen 2030 ønsker kommunen å nå 70.000 innbyggere. I den sammenheng ville det være positivt å fremstå som en klimabevisst kommune da dette kunne gi kommunen et attraktivt omdømme, og på den måten tiltrekke seg nye innbyggere. Det ble uttrykt at dersom kommunen lykkes med å skape eller skaffe seg miljøvennlige og innovative prosjekter, enten i kraft av Ny By-Ny Flyplass prosjektet eller andre utviklingsprosjekter, ville man som en konsekvens av dette også tiltrekke seg høyt utdannede og kompetente innbyggere. Kompetanse i form av eksperter eller kloke hoder ble trukket frem som helt nødvendig for å kunne skape lavutslippssamfunnet.

Bærekraftperspektivet var også representert i datamaterialet. Disse informantene uttrykte at miljø- og klimaproblemene handlet om rettferdighet, likhet og solidaritet, men gav uttrykk for at disse utfordringene i stor grad omhandlet andre. De fleste av disse informantene opplevde at det var andre deler av verden som ble rammet av klimaendringene, og de tiltak som ble iverksatt lokalt eller kommunalt var knyttet til behovet for å bistå andre, og tegnet i all hovedsak et bilde av at de ikke anså klima til å egentlig angå dem.

Som beskrevet ovenfor ble miljø- og klimatiltak i Bodø kommune basert på «the right thing to do» og i stor grad knyttet til teknologi og økonomi. Det teknologiske perspektivet hadde to funksjoner; på den ene siden var null- eller lavutslippsteknologi verktøy som kunne redusere utslipp av drivhusgasser lokalt, og på den andre siden så man på teknologiutvikling som en ren forretningsmulighet, altså fortjeneste. Man så også en anledning til å tiltrekkes seg flere innbyggere dersom kommunen fremsto som en innovativ eller miljøbevisst, og da kanskje en helt en spesiell type mennesker, gjerne omtalt som kloke eller smarte.

I lys av dette er det lite som tyder på at kommunes miljødiskurs i realiteten dreier seg om klimaendring eller miljø generelt, i alle fall mindre enn man kanskje kunne ha forventet. Begrepene utvikling, miljø og vekst benyttes om hverandre og presenteres som tre sider av samme sak. Miljø- og klimautfordringene omformuleres på denne måten til tekniske eller økonomiske spørsmål, som igjen underkommuniserer at miljøproblemer også er sterkt knyttet til livsstil og kultur. Disse funnene kan indikere at miljødiskursen i Bodø kommune i stor grad preges av perspektiver som inkluder meritokratiske ideer, opportunisme og vekst hvor teknologiske verktøy betraktes som løsningen på hvordan vi kan fortsette å gjøre mer av det vi har gjort så langt.

Referanser

• Amundsen, Hege. Hovelsrud, Grete K. Aall, Carlo. Karlsson, Marianne. Westskog, Hege (2017) Local governments as drivers for societal transformation: towards the 1.5 °C ambition
• Bansal, P. Roth, K. Why Companies Go Green: A model of ecological responsiveness (2000) The Academy Of Management Journal, Vol 43, No.4 pp.717-736
• Dryzek, J.S., 2013. The politics of the earth: environmental discourses 3rd ed., Oxford: Oxford University Press.
• IPCC, 2013: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Cambridge University Press, 1535 pp.
• O’Brien, Karen (2017) Klimaendringer og omstillinger i samfunnet, In: Jordhus-Lier, David, J. et al., 2017. Samfunnsgeografi: En innføring, Cappelen Damm Akademisk.
• Sandell, Aron og Røe, Per Gunnar(2017) Mot den grønne byen? I: Jordhus-Lier, David, J. et al., 2017. Samfunnsgeografi: En innføring, Cappelen Damm Akademisk.
• ​Bodø Kommune. (2014) Kommuneplan 2014-2026. Bodø, Bodø kommune.
• ​Bodø Kommune (2015) Samarbeidsavtale -Politisk Platform 2015-2019
• ​Finne, A., (2017) Bodo smart city, the dot that wants to become the centre of the world, highnorthnews.com
• ​Miljødirektoratet.no (2014) Norge på vei mot lavutslippssamfunnet.