Bilde mangler beskrivelse

VERDENS co₂-UTSLIPP ER VENTET Å STIGE MED 0,6 PROSENT I 2019 GRUNNET EN KRAFTIG ØKNING I BRUKEN AV NATURGASS OG OLJE, VISER TALL FRA THE GLOBAL CARBON PROJECT.

Bruk av gass og olje fører til at verdens co₂­-utslipp stiger også i 2019

Verdens co₂-utslipp er ventet å stige med 0,6 prosent i 2019 grunnet en kraftig økning i bruken av naturgass og olje, og til tross for en nedgang i kullforbruket. Naturgass har siden 2012 vært hovedårsaken til økningen i globale co₂-utslipp.

Publiseringsdato
3.12.2019
Skrevet av

Iselin Rønningsbakk

The Global Carbon Project publiserer i dag, 4. desember, sin årlige analyse av trendene i de globale karbonutslippene, inkludert det første estimatet for endringen i CO2-utslipp i 2019.

Dette estimatet viser at verdens CO2-utslipp fra fossile energikilder ligger an til å stige med kun 0,6 prosent i 2019, men grunnet usikkerhet i estimatet (usikkerhetsintervall på mellom -0,2 og 1,5 prosent) kan det heller ikke utelukkes at vi i år vil se en liten nedgang i de globale utslippene.

GCB-2019-1.png

De siste årenes økning i bruken av lavkarbonteknologi slik som sol- og vindkraft og elbiler har, i beste fall, kun bidratt til å dempe veksten i de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder.

Disse lavutslippsteknologiene har heller ikke ført til de aggressive utslippskuttene som må til dersom vi skal nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til maks 2°C for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Karbonutslippene må reduseres kraftig dersom verden skal nå målet i Parisavtalen, og for hvert år med stigende globale utslipp, så blir det målet enda vanskeligere å nå, sier forsker Robbie Andrew ved CICERO Senter for klimaforskning.

Som en del av årets Global Carbon Budget har det også blitt publisert tre forskningsartikler i tidsskriftene Nature Climate ChangeEnvironmental Research Letters og Earth System Science Data.

 

Kull ned og gass opp

De globale CO2-utslippene fra fossile brensler, industrielle prosesser og sementproduksjon økte med 3 prosent i året i snitt på 2000-tallet, men den årlige veksten har siden 2010 bremset ned til et gjennomsnitt på 0,9 prosent.

I perioden 2014-2016 var utslippsøkningen marginal, men utslippene begynte deretter å stige igjen, og økte med 1,5 prosent i 2017, med 2,1 prosent i 2018 og i 2019 – som nevnt – er økningen trolig på 0,6 prosent.

– Den svake utslippsøkningen i 2019 skyldes en uventet nedgang i det globale kullforbruket, men denne nedgangen har ikke vært stor nok til å kompensere for den robuste veksten i bruken av naturgass og olje, sier Glen Peters, forskningsleder ved CICERO.

– De globale forpliktelsene som ble gjort i Paris i 2015 for å redusere utslippene har ennå ikke ført til innføring av tiltak som står i forhold til forpliktelsene, sier Peters.

– Til tross for den politiske retorikken og en rask vekst i lavkarbonteknologi slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, så vil de globale CO2-utslippene fra fossile energikilder trolige være mer enn 4 prosent høyere i 2019 enn de var i 2015, da Parisavtalen ble vedtatt, sier han.

GCB-2019-2.png

Nedgangen i kullforbruket var uventet

Det er ventet at karbonutslippene fra bruken av kull vil reduseres med 0,9 prosent i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom -2,0 og 0,2 prosent), mens CO2-utslippene fra olje vil stige med 0,9 prosent (usikkerhetsintervall: mellom 0,3 og 1,6 prosent) og naturgass med 2,6 prosent (usikkerhetsintervall: 1,3 og 3,9 prosent).

– Tidligere i år så det ut som om det globale kullforbruket kom til å øke, men lavere enn ventet økonomisk vekst i Kina og India, og rekordhøy vannkraftproduksjon i India – forårsaket av en sterk monsun – gjorde at pilen raskt begynte å peke i motsatt retning, sier Andrew.

– Kullforbruket i både USA og de 28 EU-landene har falt betydelig, og trolig med hele 10 prosent i både EU og USA i 2019 alene, og det har bidratt til å presse ned det globale kullforbruket, sier Andrew.

Mens kullforbruket går nedover, så fortsetter bruken av olje og naturgass å øke, og det er gass som opplever den kraftigste veksten.

– Naturgass er et renere fossilt brennstoff enn kull, men ved å erstatte kull med gass gjør man bare at planeten koker litt saktere, sier Peters.

– Selv om man kan få til å kutte utslippene noe på kort sikt ved å bruke naturgass i stedet for kull, så må gassforbruket raskt fases ut dersom vi skal klare å nå klimamålene, sier han.

 

Utslippsnedgang i USA og EU

Nesten alle verdens land har bidratt til økningen i globale utslipp; enten ved utslippsvekst eller ved å kutte utslippene mindre enn nødvendig.

USA har kuttet CO2-utslippene med i snitt 1,1 prosent i året siden rekordnivået i 2005, og den trenden fortsetter i 2019, med en nedgang på 1,7 prosent (usikkerhetsintervall: mellom -3,7 og 0,3 prosent).

Årets nedgang kompenserer for en værrelatert økning i 2018, da kaldt vær i vintermånedene og varmt vær i sommermånedene bidro til høyere energiforbruk til både varme og avkjøling.

Utslippskuttet til USA i år skyldes hovedsakelig at CO2-utslippene fra kull har falt med 10 prosent som en følge av at kull har blitt byttet ut med billig gass, vind- og solkraft. Samtidig har utslippene fra bruken av olje falt med 0,5 prosent.

Nedgangen i CO2-utslipp fra lavere forbruk av kull og olje har imidlertid delvis blitt oppveid av en 3,5 prosents økning i utslippene fra bruken av naturgass.

GCB-2019-3.png

I de 28 EU-landene har utslippene det siste tiåret falt med 1,4 prosent i året i snitt, og er ventet å falle med 1,7 prosent i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom -3,4 og 0,1 prosent).

Til tross for at kullforbruket trolig vil falle med rundt 10 prosent, så vil veksten i bruken av olje og naturgass føre til at utslippskuttet til de 28 EU-landene i 2019 blir lavere enn i 2018, da utslippene falt med 2,1 prosent.

Norske utslipp

The Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men det er indikasjoner på at norske utslipp har gått noe ned i 2019 sammenliknet med fjoråret, forteller Andrew.

– Brenningen av gass på oljeplattformer er den største kilden til CO2-utslipp fra olje- og gassektoren i Norge, og i perioden januar til september falt forbruket av naturgass på den norske kontinentalsokkelen med rundt 1 prosent, sier Andrew.

– I samme periode falt produksjonen ved norske raffinerier rundt 3 prosent, og denne sektoren er også en stor kilde til utslipp, sier han.

– I tillegg viser data fra Avinor at det var rundt 1 prosent færre flypassasjerer som reiste fra norske lufthavner i perioden januar til oktober, og det har også vært en nedgang i drivstoffsalget. Ifølge SSB falt bensinsalget over 5 prosent i årets ti første måneder, mens salget av diesel gikk ned mer enn 3 prosent, sier Andrew.

Norges CO2-utslipp var i 2018 mer enn 24 prosent høyere enn i 1990, og oppgangen skyldes hovedsakelig en solid økning i olje- og gassproduksjonen, samt økt veitrafikk. Norges utslipp av andre klimagasser falt imidlertid med hele 43 prosent i samme periode. Når disse utslippene tas med i regnestykket, så økte Norges totale klimagassutslipp med kun 3 prosent fra 1990 til 2018.

Norske CO2-utslipp har falt svakt siden Parisavtalen ble signert, og var i 2018 rundt 2 prosent lavere enn de var i 2015.

GCB-2019-4.png

Utslippsvekst i Kina og India

Kina opplevde lav økonomisk vekst og en uventet nedgang i CO2-utslippene sine i perioden 2014-2016, men utslippene begynte deretter å øke igjen, og steg med 1,7 prosent i 2017 og 2,3 prosent i 2018.

I 2019 er det ventet at Kinas karbonutslipp vil stige med 2,6 prosent (usikkerhetsintervall: 0,7 til 4,4 prosent). Økningen har blitt dempet av lavere økonomisk vekst og svakere vekst i strømforbruket.

– Vi hadde håpet at Kina var i ferd med å bevege seg bort fra kull, men kullforbruket i landet fortsetter å vokse, om enn beskjedent, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO.

– Kina står for over halvparten av verdens kullforbruk, og det ser ut som om kull vil forbli den største kilden til både energi og CO2-utslipp i Kina i mange år fremover, sier Korsbakken.

Det har hittil i år vært liten oppgang i etterspørselen etter strøm i Kina, og ingen vekst i produksjonen av kullkraft. Sistnevnte skyldes at det har vært en økning i strømproduksjonen fra fornybar energi og kjernekraftverk, og denne har vært stor nok til å møte mesteparten av veksten i strømforbruket.

Økningen i Kinas kullforbruk hittil i år skyldes derimot en økning i produksjonen av stål, sement og andre industrivarer som lages ved hjelp av kull. Bruken av olje og gass forsetter å øke kraftig, og olje og gass står nå for en større andel av utslippsveksten til Kina enn kull.

Indias CO2-utslipp har økt med i snitt 5,5 prosent hvert år det siste tiåret, men veksten er ventet å bli mye lavere i 2019, og på 1,8 prosent (usikkerhetsintervall: mellom 0,7 og 3,7 prosent). Svak økonomisk vekst i India har bremset oppgangen i bruken av olje og gass.

Som en følge av en svakere økonomi, har veksten i Indias strømproduksjon bremset ned det siste året. I perioden 2016-2018 vokste strømproduksjonen i landet med 5 prosent i året, mens i 2019 økte den med kun 1 prosent, og det til tross for at flere landsbyer har fått tilgang til strøm.

I tillegg har årets svært våte monsun ført til en kraftig økning i Indias vannkraftproduksjon, hvilket igjen har resultert i en nedgang i kullkraftproduksjonen i landet.

CO2-utslippene i resten av verden – de resterende 42 prosentene av de globale utslippene – er ventet å øke med rundt 0,5 prosent i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom -0,8 og 1,8 prosent), hvilket er mye lavere enn det vi så for et tiår siden.

Høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren

På verdensbasis vil karbonutslippene fra fossile brennstoffer og industrien være på rundt 36,8 milliarder tonn i 2019, hvilket er ny rekord.

I tillegg viser foreløpige estimater for 2019 at CO2-utslipp som skyldes endringer i bruken av landarealer vil være på 6 milliarder tonn, noe som er 0,8 milliarder tonn mer enn i 2018 grunnet en økning i skogbranner.

GCB-2019-5.png

 

Når alle menneskelige aktiviteter tas med i regnestykket (fossile brennstoff, industri og arealbruksendringer), er det ventet at de totale CO2-utslippene i 2019 blir på 43,1 milliarder tonn (usikkerhetsintervall: 39,9 til 46,2 milliarder tonn CO2).

Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren lå i gjennomsnitt på 407,4 ppm. i 2018, og er ventet å stige med 2,2 ppm. til 410 ppm. i 2019 (usikkerhetsintervall: mellom 1,8 og 2,6 ppm). Denne økningen er tilnærmet lik gjennomsnittet for det siste tiåret grunnet en tilbakegang til nøytrale El Niño-forhold, men er høyere enn snittet for tidligere tiår på grunn av stigende CO2-utslipp.