CICERO-forskere gir råd om norsk vindkraftbygging

– Er det mulig å tenke seg en vindkraftpolitikk som tar hensyn til både Norges klimamål og vern av urørt natur, som har bred oppslutning lokalt og nasjonalt, og som i tillegg kraftbransjen og industrien kan akseptere? Jeg mener svarer er ja, sa Kristin Linnerud da hun var innleder på Zerokonferansen 7. november.

Deretter presenterte hun følgende råd for å få til dette:

1. Myndighetene bør presentere en plan for elektrifisering av Norge, der det kommer klart frem hvordan vi kan ta vindkraften i bruk, og der klimaeffekten av dette blir godt forklart.
2. Norge bør innføre grunnrenteskatt på superprofitt fra vindkraft – slik vi har gjort for olje, gass og store vannkraftanlegg – og deler av de samlede skatteinntektene bør øremerkes vindkraftkommunen.
3. Når urørt natur blir satt av til et vindkraftanlegg – eller til industri, hytte- eller veibygging – så bør et like stort areal settes av til urørt natur.

Nordmenn flest er positive til vindkraft

Linnerud la til at årets klimaundersøkelse, utført av CICERO som en del av ACT-prosjektet, viste at flertallet av nordmenn er positive til vindkraftutbygging, og at det er dobbelt så mange som er positive som de som er negative.

– Men det har skjedd en markert negativ dreining siden i fjor: Mens kun hver tiende nordmann var ganske eller svært negative i fjor, så svarer hver fjerde nordmann dette i år, sa hun.

– Det som slår meg, er likevel at de fleste nordmenn verken er svært positive eller svært negative til vindkraftutbygging. To av tre av de som har deltatt i undersøkelsen har krysset av på «vet ikke» eller mer moderate svaralternativer, la Linnerud til.

Restaurere økosystemer

Merethe Dotterud Leiren presenterte liknende budskap da hun deltok på Norges energidager 17. oktober, arrangert av NVE, og på Statnetts høstkonferanse 5. november.

– En måte å dempe konflikten rundt vindkraft på og sette av arealer til urørt natur, er å restaurere økosystemer slik som er blitt gjort på militærområdet Hjerkinn, der myndighetene bruker 0,5 milliarder kroner på å restaurere tilbake til nasjonalparkstandard, sa Leiren på høstkonferansen.

– Vindkraftdebatten må også følges opp med et klart budskap om hva kraften skal brukes til, la hun til.

– Vi står ovenfor en dramatisk klimaomstilling. Skal vi få til dette, må vi ha folket med oss. Politikernes vanskelige oppgave er å lage spilleregler for vindkraftinvesteringer som tar hensyn til både klima, natur, medvirkning og rettferdig fordeling, sa Leiren.

Hva viser forskningen?

Forskningen som er gjort som en del av EU-prosjektet WinWind har vist at hva vindkraften skal brukes til og hvem som eier den ofte er avgjørende for hva folk mener om vindkraft.

Folk som bor i lokalsamfunn der det bygges vindkraft er også ofte mer positive til vindkraftutbygging dersom de opplever at de blir hørt og tatt på alvor, og dersom de føler at de selv sitter igjen med noe, som for eksempel økte skatteinntekter og nye arbeidsplasser.

WinWind-prosjektet ledes av Freie Universität i Berlin, og CICERO og NVE er med som norske partnere. Prosjektet er nå inne i siste fase, og vil bli avsluttet i mars neste år.

CICERO-forskerne involvert i prosjektet skrev i august en kronikk i Dagens Næringsliv der de presenterte åtte råd for hvordan man kan dempe konflikten rundt vindkraftutbygging i Norge. Les den her. For mer informasjon om hva forskningen på sosial aksept for vindkraft viser, les denne artikkelen. 

Se video av Leirens innlegg på Norges energidager her.