Mange familier erstatter privatbilen med en bildelingsordning.
Stor interesse for deleordninger
En ny undersøkelse blant OBOS-medlemmer viser at én av tre kan tenke seg å erstatte privatbilen med en bildelingsordning dersom borettslaget legger til rette for dette, men bare 12 prosent bruker en slik ordning i dag.
De senere årene har det vært en økende interesse for å «deprivatisere» bruk av transportmidler og andre gjenstander gjennom å legge til rette for mer deling, utlån og gjenbruk. Innenfor flere områder har det blitt utviklet digitale systemer som gjør dette lettere og mer tilgjengelig enn før.
CICERO gjennomførte i vår en spørreundersøkelse blant 867 OBOS-medlemmer i landets største byer, samt brukere av deleløsningsappen Nabohjelp, om holdninger til bildeling og samkjøringsordninger som en erstatning for privat bilhold.
– Det viser seg at appetitten på ulike typer uformell og formell deling er stor. Det synes jeg er fint å se, sier Tom Erik Julsrud, forskningsleder på CICERO og ansvarlig for arbeidspakken om bærekraftige transportløsninger i prosjektet Enable. Han trekker frem transportområdet spesielt, der en betydelig andel av de som har tatt i bruk deleordninger også er åpen for å bruke det som en erstatning for privatbil.
– 30 prosent av de som eier egen bil sier at de kan tenke seg å erstatte den med bildeling. Det er mange, og egentlig litt overraskende, sier Julsrud. Han opplever at aksepten for deprivatiserte løsninger er stor og økende, men at det er mer skepsis til automatiserte løsninger som for eksempel selvkjørende biler. Den økte interessen for delingsløsninger kan uansett forventes å få stor betydning for hva slags boområder folk ønsker, og hva slags forbruksmønster som vil utvikle seg fremover.
Endret transportmønster under korona
I undersøkelsen ble det også stilt spørsmål om korona-pandemiens innvirkning på hverdagsvaner. Her svarer vel en tredjedel at de tror de kommer til å jobbe mer hjemmefra i framtiden, og omtrent like mange forventer å reise mindre på ferie til utlandet og tilbringe mer tid i nærmiljøet.
– Dette gir et grunnlag for å si noe om at folk trolig vil endre atferd etter korona, og det kan jo få konsekvenser for den daglige bruken transportmidler og hvordan folk benytter sitt nærmiljø, sier Julsrud. Han trekker imidlertid frem at det er forskjell i svar på yngre og eldre aldersgrupper.
– De yngste er mest positive til selvkjørende biler og deleordninger, mens de eldre er mer skeptiske. Det er gjennomgående i klimaforskningen at yngre har en annen holdning til klima og forbruk, sier han.
Den tydeligste forskjellen ser ut til å gå mellom alderskohorter som er yngre eller eldre enn 50 år.