Tradisjonell deling står fremdeles sterkt. Her fra Turbo i Tromsø. Foto: Astrid Arnslett
Deling over nett tar ikke over for tradisjonell deling i lokalsamfunn
I lokalsamfunn der folk stoler på hverandre, deles det mer, og de yngste deler mest gjennom nettløsninger. Skal deling bli attraktivt må lokalsamfunn ha lokale møteplasser og felles aktiviteter som bygger tillit mellom innbyggerne, i tillegg til å gjøre deling tilgjengelig og attraktivt, viser ny forskning.
Det finnes mange former for deling i lokalsamfunn. Det kan bidra til å redusere overforbruk og dempe den kontinuerlige veksten av klimagassutslipp. I det siste har tradisjonelle former for lokal deling blitt supplert med ulike former for deling på nett.
En ny artikkel fra forskningsprosjektet UPSCALE tar for seg hvilke faktorer som kan forklare oppslutningen rundt denne typen lokale delingsinitiativ.
Basert på en undersøkelse blant innbyggere i fire kommuner i Norge, utforskes fire sentrale former for deling: Internettdeling, delingsordninger organisert i samfunnet, deling av tid gjennom frivillig arbeid og uformell deling mellom venner, familie og naboer.
– Resultatene viser at lokalsamfunn som har godt utviklede nett av sosiale relasjoner og høy grad av tillit, såkalt sosial kapital, har en større grad av deling enn lokalsamfunn der dette ikke er tilfelle. Sosial kapital er viktig for alle typer deling, men spesielt for tidsdelingsaktiviteter, og uformell deling av utstyr mellom naboer og venner, sier Tom Erik Julsrud, som er forfatter av artikkelen.
Deling av gjenstander via internett er i mindre grad påvirket av sosial kapital, selv om de som deler lokalt også er aktive på digitale plattformer.
Denne typen kvaliteter ved lokalsamfunnet er vel så viktige som individuelle holdninger og motiver til det å dele ressurser. Det er samtidig slik at hensynet til klima og miljø gjennom redusert forbruk en viktig faktor for at folk engasjerer seg i lokal deling.
I tillegg til sosiale relasjoner og individuelle motiver er det viktige forskjeller knyttet til kjønn og alder.
– Vi fant et generasjonsgap knyttet til bruk av internettdeling og organisert deling lokalt, der yngre er langt mer aktive delere enn eldre. Forskjeller på tvers av de fire kommunene som vi har undersøkt tyder på at befolkningstetthet og sentralitet kan ha en positiv effekt på enkelte former for deling, fortsetter Julsrud.
Hvordan mobilisere for mer deling
Studien hans viser at gode nettverk av sosiale relasjoner i lokalmiljøet bygger på tillit, sammen med demografiske- og motivasjonsaspekter.
– Vi tror resultatene kan bidra til å forstå mangfoldet av deling i mange lokalsamfunn og veilede utviklingen av politiske tiltak for å styrke delingspraksis som mest sannsynlig vil fremme bærekraftmål, sier Julsrud.
Han påpeker at det er to områder som er viktig å ha søkelys på hvis man skal lykkes med å få til mer deling. Det første handler om at vi må legge til rette for at lokalsamfunn kan utvikle sosial kapital gjennom for eksempel etablering av lokale møteplasser og felles aktiviteter. Det andre handler om at vi må gjøre lokal deling mer tilgjengelig og attraktivt.
Et viktig spørsmål som må tas opp er om den raskt voksende internettdelingen er ødeleggende for tilliten og de sosiale relasjonene knyttet til deling på lokalt nivå eller om det skaper noen nye muligheter.
– På den ene siden indikerer funn at internettdeling fungerer på andre måter enn de andre delingstypene, og er mindre relatert til de vanlige sosiale dimensjonene. Det er en yngre generasjon som er mer aktivt involvert i deling på digitale plattformer, mens eldre generasjoner holder seg til organiserte delingsformer, avslutter Julsrud.
Han sier det ligger an til at digitale plattformer kan erstatte mer tradisjonelle lokale delingsaktiviteter, som for eksempel gjenbruksmarkeder eller dugnadsaktiviteter. Samtidig er det tegn til at mange internett-delere også er aktive lokalt, så det kan være en smitteeffekt her, ved at de ulike typene forsterker hverandre.