Det dype, varme, blå
Utslippene våre har ført til global oppvarming. Det meste av denne oppvarmingen har gått i havet, og på den måten bremset temperaturøkningen i atmosfæren. Men oppvarmingen er på ingen måte borte selv om den forsvinner under bølgene. Havet har tatt regningen. Men vi skal alle betale.
Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med omtrent 1,2 grader siden vi startet å slippe ut store mengder co₂. Dette er temperaturøkningen nær bakken, i den delen av lufta hvor vi landdyr stort sett oppholder oss.
Jordoverflaten består imidlertid av nærmere 70 prosent hav. Også her har temperaturen økt dramatisk, fra overflaten til langt ned i dypet. Det aller meste av temperaturøkningen som er forårsaket med global oppvarming, har faktisk forsvunnet ned i havet.
– Havet har tatt opp 90 prosent av den ekstra energien som er tilført klimasystemet, forklarer atmosfæreforsker ved CICERO, Øivind Hodnebrog.
Ettersom vann har høyere tetthet enn luft, skjer oppvarmingen saktere. Man snakker om at havet har langt høyere "varmekapasitet" enn atmosfæren: Den samme energien som trengs til å varme opp de nederste 12000 meterne av atmosfæren, vil varme opp havet ned til cirka 3,5 meter.
– Med tanke på all den ekstra energien som absorberes i havet, kan man si at gjennomsnittstemperaturen nær bakken alene er et dårlig mål på klimaendringene, sier Hodnebrog.
Atmosfæren ville vært langt varmere hvis det ikke var for havet. Men selv om energien, eller varmen, absorberes av havet - betyr ikke det at den forsvinner. Energien lagres jevnt og trutt, og bidrar til varmere hav og havnivåstigning. Dette har konsekvenser for alt liv i havet, samt alle som lever av og ved det.
Varmere hav, varmere verden
Varmen fra havet finner også veien tilbake til atmosfæren, for eksempel under værfenomenet El Niño.
– El Niño gjør at mer av den akkumulerte varmen fra havet kommer opp til overflaten og ut i atmosfæren, sier Hodnebrog.
El Niño er en værsituasjon som oppstår hvert andre til sjuende år langs ekvator i Stillehavet. I et vanlig år er det østlige Stillehavet kjølig, mens det vestlige er varmt. I El Niño-år så spres det varme overflatevannet østover, hvor det hindrer det kjøligere vannet fra havdypet i å komme til overflaten.
– Det er enorme mengder varmt vann som flytter på seg. Det varme overflatevannet bidrar til å varme opp lufta, og gjør at den globale gjennomsnittstemperaturen øker i slike El Niño-år, sier atmosfæreforsker Ragnhild Bieltvedt Skeie, ved CICERO Senter for klimaforskning.
Når temperaturen på overflaten av Stillehavet langs ekvator passerer 0,5 grader høyere enn gjennomsnittet, så har vi en El Niño-situasjon. Dette skjedde i juli i år, for første gang siden 2019.
– Vi er nå helt i starten av en ny El Niño, som mest sannsynlig kommer til å vare inn i 2024. Hvor lang eller kraftig den blir, kan vi ikke vite enda. Den forrige El Niño, i 2019-2020, var ikke blant de kraftigste. Mens den som var i 2016 bidro til at det året fortsatt er det varmeste som noen gang er registrert, sier Skeie.
Klimaforskere antar allerede nå at 2023 vil bli varmere enn 2016, basert på de høye temperaturene vi har målt til nå. Og det er uten El Niño i full sving.
– Det er mulig at både 2023 og 2024 blir de varmeste årene vi har registrert. Den virkelige effekten av El Niño registrerer vi først et halvt år etter at den har vært på sitt kraftigste, sier Skeie.
Hun legger til at det ikke er noen direkte kobling mellom været i Europa og El Niño. Det er for eksempel ingen garanti for at hetebølgene i Europa blir verre i 2024 på grunn av El Niño.
– De kraftigste direkte konsekvensene vil oppstå i områdene rundt Stillehavet. Dette innebærer mer nedbør i deler av Sør-Amerika, og tørrere klima i den vestlige delen av Stillehavet, sier Skeie.
Inn i evigheten
Temperaturen i havet har økt konstant de siste 20 årene, og nesten hvert år ser vi nye rekorder. Så lenge menneskeskapt global oppvarming fortsetter vil havet fortsette å absorbere overskuddsenergi, og på den måten bremse oppvarmingen av atmosfæren.
Det eneste som kan stanse oppvarmingen i havet er stans i klimagassutslippene.
– Temperaturen i havet vil fortsette å øke så lenge jordas energibudsjett er ute av balanse, altså så lenge mer energi kommer inn i klimasystemet enn det som går ut i verdensrommet, sier Hodnebrog.
Men selv om utslippene hadde stanset i morgen, vil konsekvensene av den oppvarmingen som allerede har skjedd, fortsette i lang tid framover.
Ifølge FNs klimapanel vil all den ekstra energien vi har tilført dyphavet bidra til at for eksempel havnivået fortsette å stige i "århundrer til årtusener", og forbli forhøyet i tusenvis av år.
