Det farlige været

– Vi fortsetter å slippe ut rekordmye CO₂ i atmosfæren, dermed kan vi også forvente rekordøkninger i temperatur og ulike klimakonsekvenser av det. Den globale gjennomsnittstemperaturen har nå økt med om lag 1,2 grader Celsius siden førindustriell tid, sier seniorforsker Glen Peters ved CICERO.

– Urovekkende varm sommer

I lufta har temperaturene så langt i 2023 toppet alle tidligere rekorder. I juli var gjennomsnittstemperaturen globalt 16,95 grader Celsius. Forrige rekord fra 2019 (16,63 grader) ble dermed slått med god margin. Årets juli ble om lag 1,5 grader varmere enn snittet for førindustriell tid, ifølge EU-kommisjonens klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

Også global havtemperatur satte varmerekorder, både i april, mai, juni og juli. I havet utenfor Florida ble det målt 38 grader Celsius, altså rett på grensen til feber for en menneskekropp. Seniorforsker Bjørn H. Samset ved CICERO mener 2023 har vært et helt spesielt år, også når vi tar høyde for global oppvarming:

–  Sommeren har vært urovekkende varm. Globalt er overflatetemperaturene som er målt noe helt annet enn vi noen gang har sett. Og havtemperaturene er enda mer oppsiktsvekkende, sier Samset.

– Vi visste at verden var på vei ut av en periode med la Niña, som har holdt temperaturene noe lavere og dermed skjult hvor sterke klimaendringer vi faktisk har. Nå er denne over, og da forventet vi nye rekorder. Samtidig har enkelte rekorder overrasket, som for eksempel hvor store temperaturrekorder som har blitt satt flere steder i havet, istemmer seniorforsker Kjetil Aas ved CICERO.

Sammen med bidragsytere fra Meteorologisk institutt, SINTEF og ZERO, arrangerte CICERO 5. september seminar om Det farlige været.

Oppvarming gir ekstremvær

Forskere har lenge advart mot at det vil komme mer ekstremvær som styrtregn og hetebølger i takt med global oppvarming. 2023 har i ulike deler av verden vært preget av både for mye regn og for lite regn, hetebølger, flom og skogbranner – for å nevne noe.

– Jo varmere det blir, jo hyppigere kommer ekstremværet og jo kraftigere blir det. Det betyr ekstremregn, tørke, brannvær og store avvik fra hvordan været har vært til nå. Vi må forvente det uventede, sier Samset.

Global oppvarming de siste 100 årene skyldes i hovedsak menneskeskapte utslipp av klimagasser. Gjennom Paris-avtalen har verdens ledere blitt enige om å begrense global oppvarming til under 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid. Det krever at årlige utslipp av CO₂ globalt må kuttes med 50 prosent innen 2030 og nå netto null innen 2050. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) går utslippskuttene altfor sakte.

– Verden er ikke i rute med å nå klimamålene. Utslippene av klimagasser fortsetter å stige med om lag 1 prosent hvert år, i stedet for å gå ned med minst 5 prosent hvert år som er det som må til for å nå målene, sier seniorforsker Glen Peters ved CICERO.

Norges klimakutt går sakte

Heller ikke i Norge går arbeidet med å kutte utslipp i riktig tempo:

– Norge ligger ikke an til å nå klimamålene sine. Norge har helt konsekvent ikke klart å nå sine klimamål de siste tiårene, men setter stadig nye og mer ambisiøse mål som erstatter de gamle. Norges utslipp har begynt å synke noe, men det er fortsatt bare snakk om rundt 5 prosent under nivået i 1990. Skulle vi vært i rute, skulle Norge nå ha hatt 30 prosent lavere utslipp enn i 1990 – slik landet har forpliktet seg til gjennom Kyoto-protokollen, sier Peters.

– Men Norge er jo et lite land i den store sammenhengen?

– Det er mange land som tenker som Norge, at de kun er en liten aktør i den store verden, og at det er de store aktørene som USA og Kina som virkelig spiller en rolle. Det er helt feil. Også de fleste skattebetalere er små aktører, men om de sluttet å betale skatt ville det jo ikke bli skatteinntekter. Hvert eneste land har sine egne utfordringer med å redusere klimautslippene, men alle må finne løsninger og bidra med sitt. Om ikke Norge når klimamålene, da vil også alle andre land kunne finne en unnskyldning og de globale utslippene vil bare fortsette å stige, sier Peters. 

Vet hva vi må gjøre

Miljøorganisasjonen ZERO har beregnet at det vil koste 65 milliarder kroner å gjennomføre nødvendige tiltak for at Norge skal kutte 50 prosent i klimautslipp innen 2030.

– Vi må først og fremst sikre elektrifisering og utslippskutt i de største sektorene, som er petroleum, industri, transport, avfall og landbruk. Gang på gang har FNs klimapanel (IPCC) vist at verden ligger bakpå med å nå klimamålene, men også at det fortsatt er mulig å få det til. Den gode nyheten er at vi både har teknologien vi trenger for å halvere utslippene innen 2030, vi har pengene det vil koste, vi vet hvilken politikk vi trenger og vi har sett at politikk virker når vi setter den i kraft, sier daglig leder Sigrun Aasland i ZERO.