Det som står på spill

Vidar Udjus, politisk redaktør, Fædrelandsvennen

Hva oppfatter du er de viktigste klimapolitiske sakene i nedslagsfeltet til din avis? 

Jeg vil peke på tre tema.

Byvekstavtalene er blitt en stor sak i Kristiansandsområdet. Nylig var Jonas Gahr Støre på besøk i byen og kunne tilby to milliarder kroner som del av denne pakken. Bompenger har lenge vært et omstridt tema i Kristiansand, og med en byvekstavtale blir det mer av det. Bompenger har vi riktignok har hatt lenge i Kristiansand, men med byvekstavtalen økes satsene, og bomstasjonene blir flere. Høyre er for bompengepakka som en del av byvekstavtalen. Sp var imot, men har nå snudd. KrF sier nei. Det samme gjør Frp og alle småpartiene på den høyrepopulistiske fløyen.

Arealplaner. Utbyggingen av et stort boligfelt på Hamrevann, på omtrent 3000 boliger. Hamrevann ligger i nærheten av den store næringsparken Sørlandsparken. Her er det ganske steile fronter mellom høyre- og venstresiden. Motstanderne mener at dette området er altfor usentralt for denne type utbygging, mens de som er tilhengere mener at bare det blir stort nok- så er det ikke usentralt.

Så har vi klimamålene til Kristiansand kommune. Sittende bystyre har vedtatt en 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene innen 2030. Det har utløst en del debatt om realismen i dette målet. Kristelig folkeparti mener målet bør reduseres til 30 prosent, mens Høyres ordførerkandidat mener målet bør være det samme som det nasjonale – 55 prosent.

I hvilken grad tror du klima / miljøsaker vil være avgjørende ved årets lokalvalg? 

Det temaet det er mest energi i er byvekstavtalen og bompenger. Dette er en sak som partiene på ytre høyre fløy, og de har vi en del av i Kristiansand, kjører hardt på. Dette er partier som Kleppelista, Sørlandspartiet og Folkets Parti. Det er et tydelig engasjement, med aktivitet i avisene og i sosiale medier, men samtidig ser det ikke ut som om engasjementet gir tydelige utslag på målingene. Så det kan se ut som om andre saker er viktigere – engasjementet til tross. Så langt i valgkampen har det ikke utkrystallisert seg én stor sak.

Hvordan skiller dette seg fra forrige lokalvalg? 

Det var nok større bevissthet ved forrige valg omkring klima- og miljøspørsmål. Da gjorde også Mdg et godt valg, noe som ikke ser ut til å bli tilfellet i år.

 

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør, Nordlys

Hva oppfatter du er de viktigste klimapolitiske sakene i nedslagsfeltet til din avis? 

Det er helt klart elektrifiseringen av Melkøya. Denne saken har dukket opp som troll i eske og dominerer ordskiftet totalt her. Situasjonen er at elektrifisering av Melkøya vil innebære stor utbygging av fornybar kraft, noe som kommer i konflikt med andre interesser.

For kommunene i Troms og Finnmark betyr dette at de må ta stilling til hva de skal gjøre med vindkraftkonsesjoner. I kommuner som Lebesby og Kvænangen er disse problemstillingene høyaktuelle. I Lebesby er det planlagt et stort landvindanlegg på vidda, Davvi. Dette må det neste kommunestyret ta stilling til.

Så da blir det opp til velgerne  hvordan de neste kommunestyrene skal se ut og hva de bør mene om vindkraftverk. Skal de si ja til vindkraft på land?

Kvænangen er den nordligste kommunen i Troms og ligger helt på grensen til Finnmark. Det som er spesielt for de nordligste kommunene i Troms er de store områdene med reindrift. Dette er trekkområder hvor reineiere frakter flokken mellom sommerbeite ved kysten og vinterbeite inne på vidda.

I hvilken grad tror du klima / miljøsaker vil være avgjørende ved årets lokalvalg? 

Jeg tror disse sakene vil være helt avgjørende ved årets valg. De vekker følelser, og omhandler store naturinngrep. En fersk meningsmåling fra NRK viser at 85 prosent av nordlendingene er imot elektrifisering av Melkøya, det sier vel egentlig alt. Saken har ikke vært en vinner for regjeringspartiene – Senterpartiet har gått fullstendig på grunn.

Hvordan skiller dette seg fra forrige lokalvalg? 

Saker relatert til klima og miljø er mye høyere på agendaen enn tidligere. Det har kommet tettere på, og i tillegg vekker saken om Melkøya den nordnorske iboende skepsisen mot sentralmakta.

Hans Kristian Mjelva, kommentator, Bergens Tidende

Hva oppfatter du er de viktigste klimapolitiske sakene i nedslagsfeltet til din avis? 

Til en viss grad er nok Vestland som Norge ellers. Det er skiller avhengig av utdanning og sentrum-periferi her òg. Vi skiller oss likevel ved å være nærmere noen konfliktlinjer i norsk klimapolitikk, på grunn av nærhet til oljenæring, maritim næring, fiskeri, landbasert vindkraft og havvind. Mye industri gjør også at spørsmål om kraft og elektrifisering av sokkelen blir en mer håndfast konflikt her. Det er derfor stor interesse for saker som tar opp elektrifisering, og konflikt mellom oljenæring og klimatiltak. Det er også stor interesse for nyvinninger innenfor fornybarnæringer, inkludert de mange innovative bedriftene som spring ut fra både oljenæring og maritim industri.

I hvilken grad tror du klima / miljøsaker vil være avgjørende ved årets lokalvalg? 

Bompengeopprøret er borte, og ser ikke ut til å komme tilbake i denne valgkampen. En klimarelatert sak som kan få oppmerksomhet er et skille mellom rød-grønn og blå blokk om fortetting. Høyre, som foreløpig ligger an til å ta over makta i byen, har signalisert at de vil tillate mer spredt utbygging enn dagens rød-grønne byråd.

Utenfor Bergen er nok kampen mot vindkraftutbygging den største saka, mellom annet i Modalsfjella og Høyanger. I tillegg har vi Industri og næringspartiet (INF) som gjør det for tida godt på meningsmålingene i mange kommuner i Vestland. Dei mobiliserer nok mest på strømpriser, men er også tydelig klimaskeptiske.

Hvordan skiller dette seg fra forrige lokalvalg? 

Den største forskjellen er bortfallet av bompengeopprøret, som sterkt prega valgkampen i Bergen i 2019.