Bilde mangler beskrivelse

Utlånsboden TURBO i Tromsø. Foto: Anniken Førde

En bu med suksess

TURBO har i flere år vært landets mest brukte utlånssentral. Fiskeutstyr, telt, ski, hjelmer, liggeunderlag og truger deles villig mellom beboere i nord. En ny studie har sett nærmere på nøkkelen til suksess.

Publiseringsdato
3.9.2024
Tilhørighet

Anniken Førde, som er professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, står sammen med doktorgradsstudent Espen Solum bak en studie av utlånsboden TURBO midt i Tromsø sentrum. De har intervjuet både de ansatte, de frivillige som jobber der og de som låner. Analysene viser at 60 prosent av befolkningen kjenner til TURBO - et samarbeid mellom Tromsø Røde kors og Tromsø kommune.  

Utgangspunktet for utlånsordningen var opprinnelig fattigdomsbekjempelse og sosial inkludering, der viktigste målgruppe var barn og ungdom i familier med varig lav inntekt. Men i dag rettes utlånet mot et bredere segment av befolkningen i Tromsø.  

– De har blant annet mange kunder i det de kaller «Gjenbruksgjengen», som er unge voksne, ofte studenter, som er opptatt av gjenbruk og samtidig bor trangt med lite lagringsplass til utstyr, sier Førde.

«Her deles mye mer enn utstyr»

At TURBO er en ubetinget suksess skyldes flere viktige faktorer:

– I bua deles ikke bare skiutstyr og sykler. Her deles også kunnskap. De frivillige som jobber her har etter hvert fått kjennskap til brukerne og deres familier. De deler kunnskap om utstyret og hvor og hvordan det skal brukes. De kan fortelle mye om både landskapet og vinteren i nord og gi råd om hvor du bør legge turen, sier Førde, og fortsetter med stort engasjement:

– TURBO har også verksted i lokalet sitt. 40 prosent av utstyret de låner ut er donert av folk som ikke lenger trenger det. Det repareres derfor mye her. De eldre lærer opp de yngre frivillige, i å legge glider på ski, reparere sykkelbremser og fiskestenger. Ikke alt utstyr som leveres inn er godt nok, men kanskje en binding på en ski kan brukes, eller pedalene på en sykkel. Kunnskapen som deles om å ta vare på utstyr, er også viktig, slår hun fast.

Gjennom alle intervjuene de gjorde, skjønte Førde hvilken betydning en godt besøkt utlånsbod også har som møteplass. Der det er tid til en prat og utveksling av erfaringer rundt både utstyr og turer.

– De frivillige på TURBO mener dessuten at hvis man skal satse på unger, trengs det også foreldre som kan ta dem med på tur. Derfor pusher de gjerne utstyr på foreldrene samtidig, noe som har ført til at særlig innvandrerfamilier har fått låne en del utstyr, og kommet seg ut på tur.

Endret innstilling

Å stille i skisporet eller på klassetur med lånt utstyr, kan for mange oppleves som et stigma. Her mener Førde at det nå skjer en endring.

– At det å bruke lånt utstyr er skambelagt, er nok i ferd med å endres, mye takket være den store gruppen av unge som slår ring rundt gjenbruk og deleløsninger. En av respondentene våre, en mann på tretti år, sa:

«Å ha velbrukt utstyr gir streetkred i fjellet. Du får flere skulende blikk hvis du stiller med helt nye klær og ski», refererer Førde. Hun har hørt mange foreldre være bekymret for at det skal være stigmatiserende for barna å låne utstyr, mens barna selv ikke snakker om det slik. En rektor på en bynær skole i Tromsø, fortalte at når skolen har skidag, stiller en tredjedel av barna med utstyr fra TURBO. Det er en veldig stor andel.

Bilde mangler beskrivelse

Anniken Førde har intervjuet brukere av utlånsboden TURBO.

– Men, det er selvsagt en forskjell å låne av nødvendighet og å låne av fritt valg. Det er jo et ønske at den gruppen som virkelig trenger dette tilbudet, skal bli større, slår Førde fast.

Verdi i flere dimensjoner

Studien av TURBO er en del av CICERO-prosjektet Upscale, og ett av målene har vært å undersøke om tilbudet fører til redusert forbruk.

– Den direkte effekten er vanskelig å måle. Men det vi kan si, er at det utstyret som er innom TURBO får lenger levetid, særlig fordi det også repareres. Hvis man klarer å øke andelen donert utstyr, vil det også senke forbruket ytterligere, sier Førde.

Hun synes vi skal legge mer vekt på praksisene utlånene inngår i, ikke bare måle utslipp til transport og produksjon.

– De sosiokulturelle dimensjonene har stor betydning også. Dessuten er transaksjonskostnaden ved å låne på TURBO veldig lav. Mange tilsvarende låne- og deleordninger kan fort bli kommersielle, slik vi ser med Airbnb for eksempel.  Samhandlingen som skjer mellom brukerne og de frivillige på TURBO gjør at ordningen virkelig kan bidra i en forstyrret verden, og det er større enn at det bare blir laget færre ski.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev