En ekstrem fremtid

Verdens meteorologiorganisasjon lanserte nylig sin årlige State of the Climate, hvor de oppsummerer året som gikk, mens European Academies Science Advisory Council lanserte en oppdatering på en rapport om ekstremvær i Europa. Innholdet i rapportene kan vel vanskelig klassifiseres som noe annet enn «dårlige nyheter».

State of the Climate: Extreme Weather and High Impacts

• 2017 var ett av de tre varmeste årene som er registrert, og det varmeste som ikke er et El-Nino-år.
• Siste femårsperiode er den varmeste femårsperioden siden målingene startet.
• Havisen i Arktis hadde den minste vinterutbredelsen siden satellittmålingene startet.
• Utbredelsen av havisen i Antarktis var rekordlav på sommeren og den nest laveste registrert for vinteren.
• 30 prosent av verdens befolkning lever nå på steder hvor man kan forvente dødelige hetebølger minst 20 dager i året.
• 2017 var året med de høyeste dokumenterte kostnadene forbundet med ekstremværhendelser.

European Academies Science Advisory Council: Extreme Weather Events in Europe

• Det blir stadig flere ekstremværhendelser, med en spesielt skarp økning innen flom og nedbør.
• Flom øker både i omfang og i antall i Europa.
• Økning i antall registrerte flomskader henger sammen med teknologisk utvikling, som gjør at flere flommer ganske enkelt blir registrert, ifølge rapporten.
• De økonomiske kostnadene ved flom blir stadig høyere.

Vi må håndtere ekstremvær

Begge rapportene peker på ekstremvær som spesielt utfordrende. WMO-rapporten viser til at World Economic Forum anser ekstremvær som blant de største truslene menneskeheten står overfor.

- Vi vil oppleve flere tilfeller av ekstrem nedbør og hetebølger i årene som kommer, bekrefter Jana Sillmann, ekspert på ekstremvær ved CICERO.

- Samtidig trenger ikke mer regn å bety mer flom. Det avhenger av hvor forberedte vi er, sier hun.

Sillmann leder et prosjekt ved CICERO hvor vi skal gjøre klimadata tilgjengelige og nyttige for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statkraft. Både NVE og Statkraft spiller en viktig rolle for både å varsle om flom og for å regulere vannstanden i vassdragene for å begrense flomskader.

Når vi ikke kan begrense framtidas regn, kan vi kanskje begrense framtidas flom?

– Klimaforskere sitter på store mengder data om framtidas klima i form av klimamodeller og statistikk, men disse dataene er ikke kompatible med beslutningsverktøyet de bruker hos for eksempel NVE og Statkraft. I TWEX-prosjektet (Translating Weather Extremes into the Future) skal vi prøve å «oversette» disse dataene til et språk som brukernes hydrologiske modeller forstår, sier Sillmann.