Energieffektivt på Hadeland

Med sin landlige plassering på Innlandet og utsikt over Brandbu på Hadeland, ligger Energigården. En stor, rød låve som rommer både flishuggere, varmesentral for bio- og solenergi og tørke for treflis. Erik Eid Hohle, en pioner og en pådriver for å skifte ut fossile energikilder med bioenergi, har sitt daglige virke her. Og han er sikker på at behovet for bioenergi både som varmekilde og drivstoff vil bli større med årene.

Energigården ble stiftet i 1991 og har siden oppstarten vært en viktig drivkraft i utviklingen av bioenerginæringen. Nordisk Ministerråds Bioenergipris har de også mottatt - for arbeidet med spredning av kunnskap og informasjon om bioenergi. CICERO besøker Energigården som en del av prosjektet COME RES, der de deltar som brukerpartner.

– Jeg har alltid hatt et mål om å sette i gang tiltak her og nå, og ikke vente på teknologi eller infrastruktur som kanskje kommer om lang tid. Det er nok av teknologi som ligger klar, og vårt mål har vært å se på energieffektivisering i første omgang, sier Eid Hohle. Energigården har i dag flere store målgrupper, som drar nytte av hans kompetanse.

– Vi jobber mye med landbruksnæringen. En vanlig norsk gård har store biomassereserver, som flis, ved og halm. Dette avfallet kan man enten deponere, eller man kan lage energi av det. Flere og flere ser mulighetene og ønsker å bruke biproduktene fra jordbruk og skogbruk på en annen måte, for eksempel ved å omforme reservene til biovarme eller biodrivstoff, sier Eid Hohle, som holder kurs og bidrar i utviklingen av forretningsplaner hos virksomheter i hele landet.

Biovarme i skoler og idrettshaller

Miljø- og energisektoren er også en viktig målgruppe for ham.

– I Norge er det jo sånn at få aktører – de tunge institusjonene – styrer mye. Det gjør det vanskelig for små, lokale aktører å komme seg opp og frem, sier Eid Hohle, og viser til flere institusjonelle barrierer, som gjør det vrient å stable lokale energisamfunn på beina. Han opplever at norske myndigheter er mest opptatt av kraftmarkedet og at varmemarkedet og dets muligheter ikke er høyt nok prioritert. Dette til tross for at varme er tre ganger større enn kraft i sluttmarkedet.

Lokalt på Hadeland og i distriktene rundt er det imidlertid flere som har hatt god nytte og glede av Energigården sin fremtidsrettede kunnskap og virksomhet. Nylig la de til rette for at en lokal skole får levert varme fra en nærliggende gård.

– Vi hjalp da denne gården å bli varmeleverandør til hele skolebygget, ved å levere alt fra treflis til å drifte anlegget. På denne måten fikk gårdbrukeren en større del av foredlingsgevinsten samtidig som kommunen som eier bygget ikke trenger å drifte varmeanlegget.

Eid Hohle tar oss med til låvens mange rom og maskiner. Vi får se hvor treflisen tørkes og lagres, før den blåses inn i en stor silo som et varmeanlegg igjen henter flisen fra. Det moderne flisfyringsanlegget er levert av Bioland, som har 90 anlegg rundt i Norge. De leverer energisentraler til både gårdsbruk og varmeleverandører i ulik størrelse. Å fyre med biovarme i dag, koster 1/3-1/4 av prisen man betaler for strøm. 

Skogen som batterifabrikk

Under vårt besøk på Energigården får vi også møte ordfører i Gran, Randi Eek Thorsen. Hun deler på alle måter Eid Hohle sitt engasjement for naturen, skogen og utviklingen, og tror ikke det er tilfeldig at Hadelandskommunene var blant de første i Norge til å lage klima- og miljøplaner.

– Det er mye naturverdier i dette området, vi har næringsrik jord og spennende geologi. Jeg tror denne balansen mellom folk og natur og ønsket om å ta vare på skogen og bruke den riktig, er noe av forklaringen på at vi har vært tidlig ute, sier hun og legger til at skogen er kilde til lagring og fangst av co₂, men må også sees på som en ressurs for biomasse som kan brukes til å erstatte fossile energikilder. Eid Hohle vektlegger at vi bør anerkjenne skogens rolle og betydningen av å bruke skog og trevirke som fornybare energikilder.

– Mange snakker om å bygge svære batterifabrikker. Men skogen ligger jo her som en organisk batterifabrikk i seg selv. Det å forvalte skogen er det mest miljøvennlige vi kan gjøre. Det er viktig for oss å få frem at bioenergi er et rimelig og betydningsfullt klimatiltak, sier han.

Like fullt trekker han frem betydningen av lokale og kunnskapsrike ressurser i slike prosesser.

– En ordfører er ofte viktigere enn en energiminister. Samt at tilrettelegging fra lokalt næringsliv har betydning for å få realisert slike initiativ.

Vannkraft og miljøhytter

Energigården på Brandbu er imidlertid ikke alene om gode energiløsninger i Hadelandsområdet. Vi får også stifte bekjentskap med prosjektet Klimapositivt hytteliv, som ledes av Brandbu og Tingelstad Almenning og handler om utvikling av et innovativt hyttetun på Lygna.

– Her vil vi oppnå klimagevinster knyttet til både energibruk, vann, avløp og byggematerialer. Vi planlegger for eksempel at hyttene skal stå på betongpåler, som sørger for minimalt med inngrep i naturen, og vi baserer oss på solceller og smarte fellesløsninger, sier daglig leder Lars Olav Jensen, som også lover en reduksjon av co₂-utslipp på 30 prosent i utbyggingsfasen.

Vigga kraftstasjon er et annet eksempel på fremoverlente initiativ i kommunen. To gårdbrukere som også er grunneiere utnytter et fall på ni meter i elven Vigga til et elvekraftverk med en årsproduksjon på 300 000 KWh, som tilsvarer kraftbehovet til 30 husholdninger.

-------------------------------------

Energigården er en av brukerpartnerne i CICERO-prosjektet COME RES på lokale energisamfunn. Brukerpartnernes erfaringer og perspektiver knyttet til drivere og barrierer for lokale energisamfunn er en sentral del av prosjektet. 

Til tross for at det antas at lokale energisamfunn har en positiv effekt både for utviklingen av fornybar energi og for sosial aksept for denne utviklingen, så er det i dag få lokale energisamfunn i Europa. COME RES-prosjektet, som samler erfaringer fra både Norge, Belgia, Italia, Latvia, Nederland, Polen, Portugal, Spania og Tyskland vil undersøke hvordan forholdene er for å etablere lokale energisamfunn, og vil se på både lover, reguleringer og forretningsmodeller.

Prosjektet gir både kunnskap til forskningsfronten på lokale energisamfunn, i tillegg til kunnskapsutveksling mellom næringsaktører, sivilsamfunnsorganisasjoner, politikere, regulatoriske myndigheter (NVE) og kraftsektoren. 

– Gjennom COME RES får vi ny kunnskap og holder oss oppdaterte. Det er fint å kunne gi innspill til prosjektet fra våre saksområder, sier Eid Hohle.

COME RES-prosjektet er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, og kunnskapen vi vil utvikle som en del av dette prosjektet vil gi EU-kommisjonen dypere innsikt i hvordan situasjonen er i både Norge og Europa.