Feilinformasjon om klimaendringer

I 2011 skrev vitenskapshistoriker ved Harvard, Naomi Oreskes og Eric Conway boken Merchants of doubt, som dokumenterer hvordan oljebransjen systematisk har forsøkt å så tvil om klimavitenskapen, mye ved hjelp av offentlige kampanjer. Nå har forskere for første gang publisert en systematisk gjennomgang (Assessing ExxonMobil’s global warming projections | Science)  av hva forskere i Exxon Mobil (verdens største private oljeselskap) faktisk hadde funnet ut. Analysen er publisert i vitenskapstidsskriftet Science, og setter søkelyset på all den informasjonen oljeselskapene har sittet på i flere tiår.

– De hadde tidlig kunnskap om mulige klimaeffekter av fossile brensler, og likevel har de aktivt støttet kampanjer som har motarbeidet den samme kunnskapen, sier CICERO-forsker Erlend Hermansen, som lenge har forsket på forholdet mellom klimaforskning og klimapolitikk.

Hans kollega, Bård Lahn legger til at den amerikanske oljebransjens strategi lå tett opptil den som tobakksindustrien brukte for å undergrave kunnskapen om helseeffekten av tobakk noen tiår tilbake.

– Det var faktisk de samme pr-folkene og lobbyistene som sto bak her også. Olje og gass er verdens mest profitable bransje, her er mye penger å bruke på de beste lobbyistene, sier Lahn, og presiserer at selv om olje- og kullselskapene har hatt dyktige klimaforskere internt som har kjørt presise modeller, har de utad bygget opp tvilen.

– I et svært internasjonalt konsern er det ulike grupper som driver med forskning og PR og politisk arbeid. De har kanskje ikke mye med hverandre å gjøre. Nå ser vi tydelig at det er PR-folkene som har definert hvilken rolle selskapet har tatt utad, selv om deres egne forskere hadde solid kunnskap om hvilke skadevirkninger fossil energi vil gi, sier han.

Europeiske selskaper med annen strategi

Historisk sett har oljeselskapene i USA og Europa valgt veldig ulike strategier. Å undergrave forskningen og spille opp tvilen mest mulig har de hatt suksess med i USA.

– Det viser seg blant annet gjennom mye klimaskepsis og lite stabil og inngripende klimapolitikk. I Europa derimot, har flere selskaper, som Shell og Equinor valgt å akseptere problemet og vitenskapen. Heller enn å bruke ressurser på å hindre forståelsen av problemet i seg selv, har de prøvd å påvirke politikkens utforming slik at den er best mulig tilpasset deres forretningsmodell, sier Hermansen og trekker frem valget om å backe opp om utviklingen av kvotemarkeder. Her handler det om muligheten til å betale for utslippskutt, i stedet for å kutte utslippene selv. 

Hva skjer med bransjens rykte nå?

Det pågår flere klimarettsaker i disse dager.

– Når avsløringer som denne kommer frem, blir det sannsynligvis lagt merke til av de aktørene som ønsker å trekke fossile energiprodusenter for retten. I et større perspektiv kan det ha en innvirkning på oljeselskapene sosiale kontrakt, eller «social license to operate», sier Hermansen.

Han får støtte fra Lahn, som tror at jo mer oljeselskapene blir oppfattet som aktører som motarbeider klimapolitikken, jo vanskeligere blir det for dem å nå frem politisk i dagens situasjon, der klimahensyn står sterkere enn før.

– De amerikanske selskapene har i stor grad skiftet strategi nå og sier at de støtter både CO₂-avgifter og målene i Parisavtalen, men når avsløringer som vi nylig har sett kommer frem i dagen, blir det vanskeligere for dem å bli tatt på alvor, sier han. 

Hermansen legger til at denne tematikken også er relevant her hjemme.

– Det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan slike avsløringer påvirker petroleumsbransjen og dens rykte, blant annet når det gjelder sysselsettingen i bransjen. I Norge har det blant annet dukket opp diskusjoner om oljeskam. Mange europeiske selskaper er opptatt av å posisjonere seg som en del av framtiden, de vil vise at de er en seriøs bransje for morgendagen, mens andre aktører er opptatt av å fremstille fossilbransjen som en bransje som ødelegger fremtiden. Den diskusjonen står vi nå midt oppi, også her til lands, sier Hermansen.