Flere kommuner i gang med klimatilpasning

For tredje gang har CICERO Senter for klimaforskning på oppdrag fra forsikringsselskapet If gjennomført en spørreundersøkelse om arbeidet med å kartlegge i hvor stor grad kommunene er rustet til å håndtere følgene av klimaendringer.

Les hele rapporten her

- Målet med undersøkelsen er å synliggjøre utfordringer og behov i kommunene og vise frem gode eksempler fra kommuner som har kommet langt i sitt klimatilpasningsarbeid. Vi håper dette kan inspirere til økt søkelys på arbeid med klimatilpasning og gi beslutningstakere informasjon om hvilke barrierer kommunene står overfor. I tillegg håper vi at dette er et godt læringsverktøy for kommunene hvor de kan lære av hverandre og finne inspirasjon hos andre kommuner som ligner en selv og har kommet lengre i arbeidet med tilpasningen, sier Sofie Skjeflo, forsker ved CICERO og prosjektleder for rapporten.

De største kommunene leder an i alle ledd av arbeidet med klimatilpasning

I gjennomsnitt får de største kommunene med over 50 000 innbyggere høyest poengsum, etterfulgt av store, mellomstore og små kommuner.

- De største kommunene er i snitt kommet lengst i alle steg i klimatilpasningsprosessen, men særlig stor er forskjellen når det gjelder å velge og å gjennomføre klimatilpasningstiltak, hvor de største kommunene oppnår mer enn dobbelt så høy andel av maksimal poengsum sammenlignet med gruppen med lavest poengsum, sier Skjeflo.

Det er imidlertid de mellomstore kommunene, med mellom 5000 og 20 000 innbyggere, som har forbedret gjennomsnittlig poengsum mest siden forrige undersøkelse.

Kommuner som har erfart ekstremvær har kommet lenger

78 prosent av kommunene som har besvart undersøkelsen oppgir å ha vært utsatt for én eller flere ekstreme værhendelser og/eller klimaendringer i løpet av de siste ti årene.

- Forskjellen mellom kommuner basert på erfaring med ekstremvær ser vi i alle tre undersøkelser. Blant mulige risikofaktorer for skader fra klimaendringer, ser tetthet i bebyggelse ut til å henge sammen med hvor klimatilpasset kommunen er. Det er også en positiv sammenheng mellom andelen dyrket mark og skog i kommunen og hvor langt kommunen har kommet i klimatilpasningsarbeidet. Kommuner med egenskaper som kan gi høyere risiko for negative konsekvenser av klimaendringer, og kommuner med tidligere erfaringer med ekstremvær ser dermed ut til å ha kommet noe lenger i arbeidet med klimatilpasning, sier Skjeflo.

Som i tidligere år forventer nesten alle kommuner å bli rammet av klimaendringer, og økt nedbør og endret vannføring er de konsekvensene flest kommuner forventes å bli rammet av. Fire av fem kommuner har allerede erfaringer med klimaendringer, og også her er det økt nedbør og endret vannføring kommunene oftest nevner som konsekvenser de allerede har merket.

- En større andel av kommunene vurderer nå konsekvenser av klimaendringer for ulike sektorer, sammenlignet med undersøkelsen i 2020. Sektorene som oftest er vurdert er vann- og avløpssystem og samferdsel. Konsekvenser for drikkevannsforsyning er vurdert av en betydelig større andel kommuner i årets undersøkelse sammenlignet med tidligere, fortsetter Skjeflo. 

Færre kommuner henger langt etter 

I årets undersøkelse er det færre kommuner med lav score i undersøkelsen.

- Årets undersøkelse er besvart av et betydelig større utvalg enn i tidligere år, noe som gir grunn til å tro at denne undersøkelsen er mer representativ for kommunenes håndtering av klimatilpasning enn tidligere. Det er derfor positivt at det i årets undersøkelse er færre kommuner med veldig lav score, sier Skjeflo.

Andelen som oppnår færre enn 10 poeng er 25 prosent i 2023, sammenlignet med 35 prosent i 2020 og 45 prosent i 201.

- Kommunene har særlig forbedret arbeidet med å identifisere og gjennomføre klimatilpasningstiltak. Resultatene for disse stegene ble både forbedret mellom 2019 og 2020, og mellom 2020 og årets undersøkelse. Ni av ti kommuner jobber med klimatilpasning, denne andelen er nokså likt tidligere år, fortsetter Skjeflo.

Tre av fire kommuner har fattet vedtak i kommunestyret/bystyret, men få har fordelt ansvar eller satt av ressurser til arbeidet

Selv om flere kommuner i årets undersøkelser oppgir at de har vedtatt å arbeide med klimatilpasning eller har godkjente planer for dette, sammenlignet med 2019 og 2020, er det fremdeles en utfordring når det gjelder tildeling av ansvar og ressurser til dette arbeidet.

- Andelen kommuner som har fattet vedtak i kommunestyret/bystyret om at de skal arbeide med klimatilpasning, eller har godkjente planer om dette, har økt fra 54 prosent i 2019 til 64 prosent i 2020, og nå til 74 prosent i årets undersøkelse. Dette kan indikere en økt oppmerksomhet rundt klimatilpasning, men det er fortsatt mangel på en solid institusjonalisering av dette arbeidet, da få kommuner har klart å fordele overordnet ansvar eller sette av ressurser, sier Skjeflo.

Undersøkelsen viser at 103 kommuner i undersøkelsen (60 prosent) har gjennomført klimatilpasningstiltak. Flere kommuner som har svart «nei», presiserer at de ikke har gjennomført tiltak med klimatilpasning alene som formål, men at tiltak som er gjennomført med andre formål også har positiv klimatilpasningseffekt.

Kun en fjerdedel av kommunene oppgir at de følger opp og evaluerer arbeidet med klimatilpasning.

- Det er små forskjeller mellom små, mellomstore, store og de største kommunene i dette spørsmålet. Samlet sett har kommunene kommet kortest når det gjelder evaluering av arbeidet med klimatilpasning, hvor andelen av maksimal poengsum er lavere i årets undersøkelse enn i de to foregående undersøkelsene. Dette kan skyldes at utvalget er et annet i årets undersøkelse, men det kan også reflektere endringer i måten kommunene arbeider med klimatilpasning på, sier Skjeflo. 

Manglende ressurser er viktigste barriere for alle kommuner

De viktigste barrierene for klimatilpasning i norske kommuner sett under ett oppgis å være mangel på personalressurser med rett kompetanse, mangel på tid/kapasitet og mangel på økonomiske ressurser. Dette er stort sett i tråd med de viktigste barrierene som ble identifisert i undersøkelsen i 2020, og gjelder på tvers av kommunestørrelser. Videre peker rapporten på at det er vanskelig å integrere klimatilpasning på tvers av fagavdelinger i kommunen og at det ikke gis tydelige nok signaler fra kommunestyret om å prioritere klimatilpasning.  Politisk prioritering og ressurser henger sammen.

- I undersøkelsen nevnes også særlig mangel på kapasitet og kompetanse som viktige barrierer for å få til systematisk og samordnet arbeid med klimatilpasning. Av flere pekes det på at dette ikke prioriteres av kommunepolitikere, og at manglende kompetanse og manglende prioritering henger sammen med ressursbruk, sier Skjeflo.

De som har kommet kort har i større grad problemer med integrering av arbeid på tvers 

- Den største forskjellen mellom kommunene som har kommet lengst og kommunene som har kommet kortest ser vi for barrierer knyttet til integrering av klimatilpasning på tvers av fagavdelinger i kommunen. Kunnskapsbarrierer ser også ut til å gjelde i større grad for kommunene som har kommet kortest sammenlignet med kommunene som har kommet lengst, fortsetter Skjeflo.  

Mange kommuner tar i bruk de fylkesvise klimaprofilene i sitt arbeid. Detaljnivået i klimaprofilene er blant de lavest rangerte barrierene på tvers av alle kommunegrupper i undersøkelsen, og det gis også tilbakemelding fra enkeltkommuner i undersøkelsen om at de fylkesvise klimaprofilene gir god oversikt og fungerer som en viktig veileder.

Anbefalinger fra rapporten

• Den positive sammenhengen mellom tidligere erfaringer med ekstremvær og poeng oppnådd i undersøkelsen tyder på at det er behov for å kommunisere gevinstene ved å forebygge skader. En mulighet kan være å synliggjøre (økonomiske) gevinster ved konkrete forebyggende tiltak for å påvirke viljen til å prioritere klimatilpasningstiltak.
• Selv om flere kommuner har fattet vedtak om klimatilpasningsarbeid eller innarbeidet dette i planer, er det få kommuner som har fordelt det overordnede ansvaret og satt av ressurser. I mange kommuner gjenstår det et arbeid for å kunne gjennomføre vedtatte planer, og det kan være behov for å innrette veiledning og anbefalinger mot disse stegene i arbeidet. 
• De minste kommunene trenger støtte i klimatilpasningsarbeidet. Kanskje kan veiledning og kunnskapsdeling i større grad tilpasses små kommuners behov. Det er også behov for støtte i form av kompetanse og personell.  Mangel på personalressurser med riktig kompetanse til å jobbe systematisk med klimatilpasning pekes oftest på som en viktig barriere blant små og mellomstore kommuner, mens det er mangel på økonomiske ressurser som pekes på i de store og største kommunene. Det er positivt at de små kommunene som er i gang med klimatilpasningsarbeidet ser ut til å benytte seg av statlige tilskuddsordninger.

 

If har laget en ekstermværrapport basert på undersøkelsen, den finner du her