Fornybare energisamfunn – muligheter og hindringer
En interesse for å bidra i det grønne skiftet, personlig engasjement og lønnsomhet på sikt, er viktige drivere for å etablere lokale energisamfunn. Det viser nylige intervjuer med sivilsamfunn, bedrifter og kommuner i COME RES-prosjektet.
Et lokalt energisamfunn for fornybar energi er en juridisk enhet der innbyggere, bedrifter og lokale myndigheter går sammen om å produsere og selge fornybar energi. Det kan også være et samarbeid mellom disse (eller noen av dem) om å tilby tjenester for energieffektivisering eller for å påvirke strømforbruket på andre måter.
– Foreløpig er det få lokale energisamfunn i Norge. Det er likevel en løsning som fremheves som et viktig bidrag i det grønne skiftet, særlig sett i lys av protester mot større utbygginger av fornybar energi. Dette gjenspeiles blant annet med at lokale energisamfunn er sentrale i EUs fornybardirektiv, sier prosjektleder for COME RES, Karina Standal. Prosjektet er EU-finansiert og undersøker hvordan forholdene for å etablere lokale energisamfunn er i dag. Det ser på både lover og reguleringer, samt ulike forretningsmodeller.
Sammen med kollegaer på CICERO, Stine Aakre og Merethe Dotterud Leiren, har Standal i høst intervjuet flere norske bedrifter, organisasjoner og kommuner som er interesserte i lokal energiproduksjon. Målet har vært å kartlegge hvilke muligheter og hindringer de møter.
Forskerne fremhever tre hovedpunkter som ligger til grunn for motivasjonen for å jobbe med lokale energisamfunn:
- De vil være med i det grønne skiftet
- De ser at det lønner seg økonomisk på sikt
- Lokal forankring har en verdi i seg selv
Motivert av å bidra til det grønne skiftet
– For bedrifter og kommuner er det viktig å bidra og ta ansvar i den enorme omstillingen som det grønne skiftet representerer. Samtlige vi snakket med nevnte dette som en viktig motivasjon. Det handler om å kutte utslipp, men også om å benytte lokale ressurser for å ikke belaste kraftnettet eller å ikke måtte bygge nye kraftnett i like stor grad som ellers, sier Standal. Flere av informantene hun snakket med trakk også frem at det lønner seg økonomisk å investere i lokal energiproduksjon. At det har en verdi i seg selv gjennom fellesskapet som det representerer, kom også til uttrykk.
Økonomiske og sosiale fordeler
Lokale energisamfunn viser seg å være spesielt aktuelt for eldre borettslag som har dårlig isolasjon, hvor egenproduksjon av strøm gir muligheter for kostnadssparing.
– Siden eldre og dårlig isolerte borettslag oftere er i områder hvor folk har dårlig råd, representerer lokale energisamfunn muligheter for å skape et inkluderende og rettferdig grønt skifte, sier Standal.
Flere informanter uttrykker også at forutsigbarhet er av betydning. Når borettslag vet at de på et tidspunkt uansett må investere i for eksempel ladeinfrastruktur for elbiler, vil det være med på å gjøre det enklere å ta en beslutning om å investere i energiløsninger.
– Forutsigbar politikk er derfor en driver for slike beslutninger. Og vi ser at teknologipriser er viktig for mange. Energikilder som solkraft og batterier er blitt billigere – noe som gir et nytt mulighetsrom, sier Standal.
Verdien av en ildsjel
Aakre trekker frem et annet aspekt, som informantene mener er helt avgjørende for å etablere lokale energisamfunn:
– Lokale ildsjeler, som er engasjerte og gjerne har teknisk kompetanse, gjør at det kan bli en satsing. Slike personer har det drivet i seg som skal til for å for eksempel orientere seg i mengden av informasjon, sette seg inn i lover og regler og initiere samarbeid med andre. Mangler denne ildsjelen, er plutselig barrierene der, og de er betydelige, sier Aakre, og forklarer at et borettslag for eksempel er avhengig av at noen kan begrunne en investering i energiproduksjon slik at et flertall blir med på beslutningen.
– Mangel på kompetanse blir derimot av flere trukket fram som en barriere i arbeidet for lokale energisamfunn, sier Aakre.
Nyttige samarbeid
Intervjuene viser at det er mye engasjement og kompetanse i enkelte samfunn. Flere av aktørene jobber aktivt med å få ut informasjon, ha dialog med myndigheter og skrive innspill til høringer for å få frem betydningen av lokal energiproduksjon i det grønne skiftet.
– En slik pådriverrolle er viktig fordi det også gir en mulighet for lokale myndigheter til å jobbe først med de som vil mest, sier Leiren. Hun legger til at en annen viktig driver er samarbeid med andre aktører. Det kan være nettselskaper, som ser at lokale energitiltak kan være en bedre løsning enn utbygging av kraftnett, eller å knytte seg til forskningsprosjekter, som kan gi økt kompetanse, økonomisk støtte og legitimitet.
– Innenfor landbrukssektoren jobbes det derfor blant annet med å koble gårdsbruk i klynger. Gjennom et samarbeid kan deltakerne høste erfaringer, som andre gårdsbruk og bedrifter kan ha nytte av, utdyper Leiren.
Forskerne slår fast at det er mange pilotprosjekter der ute, men at manglende kunnskap om gode modeller og lite systematisk læring fra eksisterende initiativ kan gjøre det vanskelig for andre å sette i gang.
Nye reguleringer
Blant hindringer i veien for å etablere lokale energisamfunn, nevner flere av informantene dagens regulatoriske barrierer. Særlig knyttes disse til delingsmuligheter og begrensninger på strømproduksjon i næringsbygg, kommunal eiendom, borettslag og sameier. Nye reguleringer er ventet i 2022 og NVE har nylig sendt ut forslag til Olje og energidepartementet. Likevel mener mange av de intervjuede at dette ikke vil være nok.
En aktør i kommunesektoren sier:
«Tidligere hadde vi felles avmåling av strøm. Med en slik løsning kunne vi sende strøm fra solenergiproduksjon på flerbrukshallen til ventilasjon på skolen ved behov. Men det kan vi ikke nå, og det blir heller ikke mulig med de nye foreslåtte reguleringene som kommer i 2022, fordi NVE innstiller på at man ikke skal kunne dele utover gårds- og bruksnummer.»
– Mange er opptatt av maksgrense for hvor mye strøm kan man kan produsere før man blir ansett som en kraftleverandør og alt det medfører. Grensen er i dag på 100 kW, men er ventet å øke til 500 kW. For de store aktørene er dette fortsatt altfor lite, sier Standal. Trengs det en ekstra setning som forklaring her?
Hun opplever også at mangel på kompetanse og folks interesse for lokal energiproduksjon er barrierer som peker seg ut blant aktørene de har snakket med.
Fakta om COME RES-prosjektet
Fullt navn på prosjektet: COME RES – Community Energy for the Uptake of RES in the Electricity Sector. Connecting Long-Term Visions with Short-Term Actions.
Finansiering og varighet: COME RES-prosjektet er ledet av Freie Universität Berlin og er finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020. Prosjektet har en varighet på 2,5 år, fra 1. september 2020 og frem til 28. februar 2023.
Prosjektets formål: COME RES-prosjektet har som mål å fremme overgangen til fornybar energi i elektrisitetssektoren ved å støtte utviklingen av lokale energisamfunn for grønn energi i de ni europeiske landene som partnerne i prosjektet er fra. Noen av disse landene har allerede bred erfaring med lokale energisamfunn, mens andre er helt i startfasen og har nylig fattet interesse for denne eierskapsformen for fornybar energi.
Ved å se på ulike teknologier for å produsere fornybar energi, slik som solcellepaneler og vindkraft på land, samt energilagringssystemer, vil COME RES analysere de juridiske, sosioøkonomiske, romlige og miljømessige aspektene ved lokale energisamfunn. Prosjektet vil også studere årsakene til at utviklingen av lokale energisamfunnene i de ni landene i prosjektet har gått sakte. Prosjektet vil identifisere barrierer og drivere for etableringen av lokale energisamfunn i disse landene, og gi råd om hvordan antallet lokale energisamfunn i Europa kan økes.
Partnere: Seksten partnere fra ni land i Europa jobber sammen i COME RES-prosjektet:
Belgia: Det flamske instituttet for teknologisk forskning (VITO), REScoop.eu (den europeiske føderasjonen for innbyggereide energikooperativer)
Italia: Det italienske nasjonale byrået for ny teknologi, energi og bærekraftig økonomisk utvikling (ENEA), konsulentselskapet Ecoazioni
Latvia: Institutt for fysisk energi (FEI), Det latviske miljøinvesteringsfondet
Nederland: Eindhoven University of Technology
Norge: CICERO Senter for klimaforskning, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Tyskland: Freie Universität Berlin (leder prosjektet), advokatfirmaet Becker Büttner Held, ICLEI – Local Governments for Sustainability (et nettverk bestående av lokale og regionale myndigheter som jobber for bærekraftig utvikling)
Polen: Det polske nasjonale energikonserveringsbyrået (KAPE)
Portugal: INEGI (institutt for vitenskap og innovasjon i maskin- og industriteknikk)
Spania: Konsulentselskapet ECORYS, Asociación Canaria de Energías Renovables (ACER, en bransjeforening for fornybar energi)