Fra ett mål til et annet

Å holde global temperaturøkning under 1,5 grader har aldri blitt fremstilt som enkelt. Men det har blitt presentert som mulig, riktignok under noen gitte forutsetninger. Den forrige rapporten fra FNs klimapanel viste noen scenarioer – noen utslippsbaner – som ledet til 1,5 grader oppvarming i 2100. Mange av disse scenarioene forutsatte at global temperatur for en periode ville overstige temperaturmålet (hva forskerne kaller «overshoot»), for deretter å gå ned igjen slik at det landet pent og pyntelig på 1,5 grader i 2100.

Det som skulle få temperaturen ned var netto negative utslipp – altså at man fjerner mer co₂ fra atmosfæren enn man slipper ut. Det fulgte noen diskusjoner omkring hvorvidt disse forutsetningene var realistiske. For eksempel finnes ikke teknologien til å fjerne slike mengder co₂ fra atmosfæren. Men, la gå, dersom noen fant ut dette innen 2030, så kunne det gå, hvis vi bare kuttet raskt nok. Dette var i 2022.

Nå, tre år senere, har sanden rent ut også for disse scenarioene, ifølge CICERO-forsker Ben Sanderson. Han jobber med en artikkel som viser at scenarioene med begrenset «overshoot» ikke lenger  er mulige.

– Det har vært flere publikasjoner i det siste om 1,5 gradersmålet. Og konsensus virker å være at det nå passeres. Så har du spørsmålet om vi allerede har passert nivået, som er mer et åpent spørsmål, sier Sanderson.

Hvorfor prater vi om 1,5?

Så temperaturmålet er tapt for framtiden, og det kan diskuteres om det allerede er passert. Men hvorfor skal vi i det hele tatt bruke tid på å prate om det? Kan vi ikke bare legge det i en skuff og fortsette livene våre? Sanderson peker på at det er minst to grunner:

– Det er viktig og relevant å vite hvor vi er i dag. Hva som er dagens situasjon. Hvis global gjennomsnittstemperatur allerede er over 1,5 grader, så kan det bety at global oppvarming går raskere enn vi trodde i forrige klimarapport, sier Sanderson.

I forløpet til forrige klimarapport (AR6), kom det studier som pekte på at vi kunne sette en øvre grense på klimasensitiviteten – altså hvor følsomt klimaet er for menneskelig påvirkning. Konsekvensen var at noen av klimamodellene viste raskere oppvarming enn den som faktisk skjedde. Når disse modellene skulle gjenskape tidligere temperaturendringer, lå de i praksis litt høyere. Disse modellsamlingene ble dermed tatt ut i deler av rapporten, til fordel for dem som hadde en noe lavere klimasensitivitet.

– Med de varme årene vi har hatt siden 2022, kan det være verdt å spørre om dette var en riktig vurdering, sier Sanderson.

Den andre grunnen er Parisavtalen. I denne avtalen fra 2015, ble verden enige om å begrense global oppvarming til «godt under» 2 grader, og tilstrebe 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid. Oppvarmingen er knyttet til verdens utslipp av klimagasser, som betyr at vi kan slippe ut en viss mengde før temperaturen når to grader. Dette kalles karbonbudsjettet.

- Hvor raskt oppvarmingen går og hvor den er i dag, har konsekvenser for karbonbudsjettet, altså hvor mye verdens land kan slippe ut for å være i tråd med Parisavtalen, sier Sanderson.

Målet har aldri vært å «nå» verken 1,5 eller 2 grader oppvarming, men at oppvarmingen skal stanse. Med dagens vedtatte politikk antar «Climate action tracker», som følger med på hva alle verdens land melder inn til klimakonvensjonen, at vi er på vei mot et sted mellom 2,2 grader eller 3,6 grader oppvarming.

– Oppvarmingen vil fortsette i dagens tempo fram til utslippene går ned. Å stanse oppvarmingen ved to grader innen 2100 vil kreve en stor grad av internasjonalt samarbeid, sier Sanderson.

– Akkurat nå virker ikke det sannsynlig, avslutter han.

Heller vanskelig enn umulig

CICERO-forsker Glen Peters skrev i november 2024 kommentarartikkelen “Is limiting the temperature increase to 1.5°C still possible?”.

– Vi vet allerede at målet ikke nås, sier CICERO-forsker Glen Peters.

Han er verken opptatt av pessimisme eller optimisme, men argumenterer for at når vi legger 1,5 gradersmålet bak oss, så kan det bane veien for realisme.

– Vi trenger ikke å se flere grafer som viser hvor mye klimagassutslippene må stupe for at vi skal nå 1,5 grader, når vi uansett vet at det er umulig.  

Nå mener han at vi heller bør diskutere hva som er mulig.

– Selv om verden mislyktes med 1,5 grader, betyr ikke at verden har mislyktes. 1,5 grader var alltid bare en ambisjon. Målet i Paris-avtalen er under 2 grader, som fortsatt er mulig, sier Peters.

Peters peker på at land har forskjellige forutsetninger for kutt i klimagasser, og at ett globalt felles mål fungerer dårlig.

– Når alle har ansvaret for å nå målet, så har ingen ansvaret, sier han.

Istedenfor må vi rette oppmerksomheten ned på nasjonalt nivå og finne ut hva som er gjennomførbart i hvert enkelt land, som alle har individuelle forutsetninger. Dette vil være nyttigere og mer nyansert enn et globalt mål, men samtidig vanskeligere for forskere og mer krevende for politikere

Men vanskelig og krevende er kanskje å foretrekke framfor umulig.