Oppskriften på en bedre verden

Ingen vet nøyaktig når, men på et tidspunkt, kanskje så lenge som halvannen til to millioner år siden, temmet mennesket ilden, og begynte å varmebehandle mat. Siden den gang har vi fortsatt med å koke, bake, steike og grille maten vår.

Mye har forandret seg, men én ting er like sant i dag som for en million år siden: Skal du tilberede mat, trenger du tilgang til energi. For nær halvparten av verdens befolkning betyr det å fyre med trevirke, dyremøkk, kull og matrester, slik menneskene har gjort i flere tusen år. Dette er billige og i mange tilfeller praktiske energiformer, men fører samtidig til mye lokal forurensning og partikkelutslipp. 

Gass som ren energi?

I Norge forbinder nok de fleste ren energi med fornybare energikilder, som vann- sol og vindkraft. Men i utviklingsland spiller gass en viktig rolle. Gass er som kjent en fossil energikilde, hva gjør den til ren energi?

– Vi snakker ofte om energistigen, sier Sourangsu Chowdhury, atmosfærekjemiker og ekspert på luftforurensning ved CICERO.

– Nederst på energistigen finner du ved- og kullfyring, i midten gass og øverst elektrisitet. Av disse regner man gass og elektrisitet som ren energi med tanke på innendørs luftforurensning, sier han.

Chowdhury peker på at selv om gass har et «dårlig rykte» som klimagass hos mange i den rike utviklede delen av verden, så er overgang fra ved og trekullfyring til gass, sett på som et viktig steg i riktig retning i mange utviklingsland.

– Mange utviklingsland har dårlig utbygde og ustabile strømnett. Du ønsker for eksempel ikke at strømmen skal gå mens du lager middag. Å ha en stabil energikilde, som du kan stole på, er viktig. Da er gass veldig praktisk, sier Chowdhury.

Å bytte ut trekull og fyringsved med gass vil gi dramatisk bedre luftkvalitet i det enkelte hus, men også i byer og tettsteder. Ifølge Chowdhury kan det også være en klimaeffekt i å få flere til å bruke gass. Ved forbrenning av ved og kull slippes det ut en del sot, såkalt black carbon. Dette er partikler som varmer opp atmosfæren. Gass slipper ut ubetydelige mengder av dette.

Energibehovet i utviklingsland brukes som et argument for fortsatt leting etter olje og gass også i Norge. Ifølge Chowdhury trenger ikke utviklingsland gass fra Norge.

– Flere utviklingsland, deriblant Tanzania og India, har store gassforekomster som dekker framtidig behov, sier han.

Dødelig røyk og fuktig ved

– Røykfylte kjøkken, enten de er inne eller ute, er et stort helseproblem verden over. Det rammer de fattigste, og spesielt kvinnene som er hjemme og lager maten, sier antropolog og CICERO-forsker Mikkel Vindegg. Han gjennomførte nylig feltarbeid i Tanzanias hovedstad for prosjektet 4CImpacts.

I Tanzania, på Afrikas østkyst, antar forskere at luftforurensning fra matlaging fører til mellom 29000 og 50000 for tidlige dødsfall i året.

– I Dar-es-Salaam bruker innbyggerne ved, trekull, gass og elektrisitet når de lager mat. Av disse energiformene er ved og trekull billigst, mens gass og elektrisitet er dyrest. Det aller vanligste i Dar-es-Salaam er gass og trekull. På landsbygda er det veldig annerledes, folk er fattigere og tilgjengeligheten på gass og strøm er mye lavere, sier Vindegg.

Hver av energiformene har sine fordeler og ulemper. Ved er aller billigst og enklest. Brenselet finner man selv, eller kjøper. Ulempen er at det lager en god del røyk, som på sikt øker faren for både hjerte- og karsykdommer, lungeproblemer, kreft hos voksne og lungebetennelse hos barn.

– Hvis du har veldig dårlig råd fyrer du med det du finner, som for eksempel kokosnøttskall eller bygningsmaterialer. Dette er materialer som brenner veldig dårlig, og kan lage røyk som er farlig å puste inn selv på kort sikt, sier Vindegg.

Matlaging på bål foregår som oftest utendørs, men ikke alltid. Når regntiden inntreffer, må de som ikke har tilgang til en overbygd terrasse eller lignende, flytte matlagingen inn. Dette gjør at de som lager maten puster inn enda mer av den skadelige røyken.

– I tillegg er det vanskelig å få tak i tørt brensel i regntiden. Selv trekullet blir ofte vått før det når inn i hjemmet. Da brenner det enda dårligere og røyker enda mer, sier Vindegg.

Dyr strøm og gass

Det finnes alternativer til røykfylte kjøkken og forurensende bålplasser, som moderne og rentbrennende vedovner, gasskomfyrer og elektriske komfyrer. Men i Tanzania har bare to prosent av befolkningen tilgang til slik moderne kjøkkenteknologi. 

Grunnen til dette er sammensatt, men mye handler om pris.

– De aller fleste i Dar-es-Salaam har tilgang til elektrisitet, men de færreste bruker det til matlaging, hovedsakelig fordi det er for dyrt, sier Vindegg.

Det samme gjelder gass. Å kjøpe en gassylinder er kostbart, som betyr at du må ha mye penger tilgjengelig hver gang du skal bytte den ut. Det er det få som har.

– Noen gasstilbydere har utviklet en form for forhåndsbetaling av den gassen du bruker. En digital måler er montert på gasstanken, og du kan betale med telefonen, for eksempel med to tusen shilling av gangen (10 kroner). Slik kan du betale fortløpende i mindre summer, litt som et kontantkort. Når tanken er tom, leverer gasselskapet en ny – kostnadsfritt. Grunntanken bak denne modellen er å gjøre gass lettere tilgjengelig for de fattige, men den har vist seg å være populær også blant de som har mer å rutte med, forklarer Vindegg.

Vaner og normer

Selv om de som har råd til gass, vil noen likevel velge å bruke trekull.

– Det er ikke alt kjøkkenutstyr som fungerer godt på et gassbluss, som betyr at noen må investere i nye gryter. I tillegg er noen typer mat rett og slett mest praktisk å lage med trekull, sier Vindegg.

Flere populære retter i Dar-es-Salam innebærer langtidskoking, og mange opplever at det er både enklere og billigere å holde en jevn varme over lengre tid med trekull, enn med gass.

– Skal man legge om energisystemet må man tenke på flere ting. Det materielle – har de nødvendig tilgang og utstyr? Ferdigheter – har de kunnskapen som trengs til å bruke utstyret? Og ikke minst kultur og normer – passer det inn slik de ønsker å lage maten? spør Vindegg.

Mange i Dar-es-Salaam bruker en kombinasjon av flere energiformer, avhengig av hva de skal lage.

Vindegg peker på at dette ikke er så annerledes enn vi har det i Norge. Her har alle strøm, men om sommeren trekker vi likevel ut i hager og parker for å fyre opp grillen. Noen sverger til gassgrill, andre til kull. Noen bruker til og med elektrisk grill. Og når bålforbudet oppheves drar mange til skogs og griller pølser på bål. Nordmenn fyrer også med ved for å holde varmen, selv om det er dyrere enn strøm og noen steder fører til dårligere luftkvalitet. Det er jo koselig med peis.

– Mange ser på andre og tenker vi er ikke sånn, men ofte er ikke de sånn heller.  Forskjellene er ofte mindre enn man skulle tro når man ser nøyere etter, sier Vindegg.