Fra storbyfenomen til folkebil i hele landet

Elbilsalget i Norge startet i de store byene, særlig Oslo og Bergen. Her var også fordelene størst, med tilgang til kollektivfelt og gratis eller rabattert passering i bomringen.

I dag er bildet langt mer sammensatt.

– Folk kjøper nå elbil i hele landet. Et kart over Norge viser at alle fylker har en andel på 96–99 prosent elbil som ny bil. Det var mye større forskjeller før, sier generalsekretær i Elbilforeningen, Christina Bu. Hun legger begeistret til at de nettopp har feiret at det nå er én million elektriske personbiler på norske veier.

– Det har bidratt til å kutte klimagassutslippene fra personbiler med rundt 40 prosent siden 2010. Samtidig har Norge blitt en inspirasjon for andre land som ønsker å lære av erfaringene våre, sier Bu.

Bygda var mer skeptisk

Selv om elbilen nå dominerer nybilsalget over hele landet, viser forskning at utviklingen startet tidligere i byene.

Lars Böcker, forsker ved Transportøkonomisk institutt (TØI), har ledet et forskningsprosjekt om elektrisk mobilitet i Norge, Nederland, England og Polen.

– Her ligger Norge foran de andre landene, og generelt ser vi at byregionene var tidligere ute med å ta i bruk elbil enn distriktene, sier han.

Ifølge Böcker handler dette blant annet om hvordan bilen brukes.

– Rollen til bilen er større på bygda. Avstandene er lengre, og det finnes ofte færre alternativer til bilen. Mange har derfor vært mer opptatt av rekkevidde og lademuligheter.

Samtidig viser forskningen at mange av dem som faktisk har gått over til elbil, opplever overgangen som enklere enn forventet.

– Flere fortalte at de ble positivt overrasket over hvor lett det var å venne seg til både teknologien og hverdagen med elbil, sier han.

Stor økning i hurtigladere

En viktig forklaring på at elbilen har fått fotfeste også utenfor byene, er utbyggingen av ladenettet.

I 2022 hadde Norge under 6000 hurtigladere. I dag er tallet nærmere 11 000.

– Mange distriktsfylker har en høy andel hurtigladere fordi de også har mange besøkende, blant annet folk som reiser til hytta. Utbyggingen har vært enorm de siste fire–fem årene, sier Bu.

Elbilforeningen er organisert med lokalforeninger over hele landet, og Bu peker på at flere av disse har vært viktige pådrivere.

– Vi har tett dialog med elbilister i hele Norge og vet hvor skoen trykker. Finnmark elbilforening er et godt eksempel på hvordan lokale krefter har bidratt til å få fart på ladeutbyggingen.

De siste 70 prosentene

Selv om nesten alle nye biler som selges er elektriske, består den norske bilparken fortsatt av mange fossilbiler. Mellom syv og åtte av ti biler som omsettes hvert år er brukte biler, og utskiftingen tar tid.

– Andelen biler som vrakes er lavere enn tidligere. Det kan tyde på at flere velger å beholde fossilbilen sin lenger, sier Bu.

Hun mener mange fortsatt er usikre på ny teknologi, samtidig som nybilkjøp er kostbart.

– De 30 prosentene som har kjøpt elbil fram til nå, er kanskje de som var lettest å overbevise. Nå må vi få med de siste 70 prosentene også. Jobben er ikke gjort, slår hun fast.

Frykter større forskjeller

Bu mener politikerne fortsatt har en viktig rolle dersom omstillingen skal fortsette.

– Det er avgjørende at de som ennå ikke har skaffet seg elbil også har noen incentiver – det må ikke bli for høye avgifter på elbilsalg, og bompengeregelen som sier at elbilen skal betale maks 70 prosent av full pris, er utrolig viktig å holde på, sier hun.

Hun får støtte fra Lars Böcker. Selv om han forstår at incentivene trappes gradvis ned, presiserer han at omstillingen ikke er kommet langt nok.

– Det må ikke bli mer attraktivt å kjøpe hybridbil enn elbil. Særlig for varebiler og tyngre kjøretøy er omstillingen langt fra ferdig, sier han.