Globale co₂-utslipp fra fossile kilder stiger fortsatt til tross for rekordøkning i fornybar energi

– Vi ser stadig rekordvekst i ren energi, men har samtidig ikke klart å kontrollere veksten i fossile brensler tilstrekkelig. Derfor fortsetter de globale CO₂-utslippene å stige, sier Glen Peters, som er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og en del av lederteamet i Global Carbon Project.

5. desember offentliggjorde Global Carbon Project (GCP) sin årlige analyse av utviklingen i de globale utslippene av klimagassen CO₂. De presenterte også et estimat over de totale CO₂-utslippene for 2023. Analysen er publisert i tidsskriftet Earth System Science Data.

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder¹ som olje, naturgass, kull og sement er ventet å øke med cirka 1,1 prosent i 2023. Tallet inneholder noe usikkerhet da året ennå ikke er omme. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige økningen på 0,5 prosent de siste ti årene.

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder er nå 6 prosent høyere enn i 2015 da Parisavtalen ble vedtatt.

Utslippene fra kull, olje og gass fortsetter å øke

• CO₂-utslippene fra kull er ventet å øke med 1,1 prosent i 2023 til en ny topp, over den forrige toppen i 2014. Økningen i utslipp fra kull kommer hovedsakelig fra Kina og India, mens det er nedgang i USA og EU27.
   
• CO₂-utslippene fra olje er ventet å øke med 1,5 prosent, først og fremst på grunn av en økning i transport i Kina og internasjonal luftfart. CO₂-utslippene fra olje er fortsatt under 2019-nivå før COVID-19-pandemien i 2020.
   
• CO₂-utslippene fra gass har vokst 2 prosent per år de siste ti årene, men denne veksten har stoppet siden Russlands invasjon i Ukraina i 2022. Utslippene fra gass er ventet å øke med 0,5 prosent i 2023. Den økte veksten i utslipp fra gass i Kina balanseres i stor grad av nedgangen i EU.

Stor utslippsøkning i Kina, India og fra internasjonal luftfart

Utslippsberegningene fra Global Carbon Project er basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene trolig vil utvikle seg resten av året.

I 2023 ventes det at Kinas utslipp vil øke med 4,0 prosent. Det skyldes delvis at Kina i 2022 hadde strenge COVID-nedstengninger som begrenset aktiviteten og den økonomiske veksten.

– Men veksten i sol og vind har ikke vært nok til å møte kraftig økt etterspørsel etter elektrisitet kombinert med redusert vannkraftproduksjon på grunn av tørke. Dermed ble det økning i kullkraft. I tillegg har økt reisevirksomhet og innenlands transport ført til sterk vekst i oljeforbruket etter en nedgang i fjor på grunn av COVID-nedstengningene, sier Korsbakken, seniorforsker ved CICERO som framskriver utslippene fra Kina..

Utslippene fra fossile CO₂-utslipp i India ventes å være på 8,2 prosent. Økning i kull skyldes først og fremst stor vekst i etterspørsel etter kraft som ny fornybar energi langt fra er tilstrekkelig til å dekke.

– De nye tallene bekrefter at Indias CO₂-utslipp fra fossile kilder nå tydelig er høyere enn utslippene fra EU totalt, sier Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO. Andrew gjør beregningene av globale utslipp fra fossile kilder for Global Carbon Project.

Forskerne har for første gang i årets karbonbudsjett delt opp utslippene fra internasjonal luftfart og sjøfart. Til sammen er det ventet at utslippene fra disse to sektorene vil øke med 11,9 prosent i 2023.  Internasjonal luftfart har fortsatt å vokse igjen etter nedgangen under pandemien og ventes å øke 28 prosent i 2023. Internasjonal sjøfart var tilbake til nivåer før pandemien allerede i 2020 og ventes å øke med 1 prosent i 2023.

Nedgang i utslippene både i USA og EU

I 2023 er det ventet en nedgang på 3,0 prosent i fossile CO₂-utslipp i USA. Den store nedgangen i kull skyldes først og fremst nedleggelse av kullkraftverk og billigere naturgass. Økningen i forbruket av naturgass i kraftsektoren balanseres i stor grad av nedgangen i oppvarming på grunn av milde vintertemperaturer i 2023.

I EU (EU27) er CO₂-utslippene fra fossile kilder ventet å gå ned med 7,4 prosent i 2023. Kull- og gassforbruk har blitt drevet ned av økt fornybarkapasitet og fortsatte virkninger av energikrisen med høye energipriser og andre inflasjonsfaktorer som har ført til lavere energietterspørsel.  

Norske utslipp

Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men Andrew kan likevel si noe om hvilken vei det går i 2023. Fullstendige tall for Norge er ikke tilgjengelige, men det er noen indikatorer i to av sektorene med høyest utslipp.

– Månedlige tall fra olje- og gass-sektoren ut september anslår at utslippene i Norge kan ende opp litt lavere enn i 2022, mens månedlige tall for innenlands salg av oljeprodukter frem til september viser en nedgang på om lag 2 prosent for bensin og 5 prosent for diesel, sier Andrew.

– Selv om mesteparten av endringen i utslipp fra norsk veitransport de siste årene har vært et resultat av svingninger i andelen biodrivstoff, kutter el-biler nå norske utslipp med mer enn en million tonn CO₂ per år. Dette stiger i takt med at antall el-biler på veiene øker, sier Andrew. I motsetning til nedgangen i bensin og diesel, har forbruket av flydrivstoff økt med 18 prosent i samme periode, i takt med at innenlands flytrafikk kommer tilbake på et nivå vi så før pandemien.

Selv om nedgangen i utslipp fra olje- og gass-sektoren ser ut til å bli liten både i 2022 og i år, har olje- og gassindustrien redusert utslippene sine de siste årene.
– Utslippene fra olje- og gassproduksjon i Norge har gått ned med 13 prosent siden 2019 og med 19 prosent siden den siste toppen i 2015, sier Andrew. Han peker på stengningen av raffineriet på Slagentangen, flere plattformer som blir knyttet opp mot elektrisitetsnettet på land og reduksjon i olje- og gassindustriens eget gassforbruk på grunn av lønnsomheten av salg gitt de høye prisene i Europa.
– Selv om Melkøya begynte å produsere LNG og slippe ut CO₂ i 2022 etter et opphold på 18 måneder på grunn av reparasjoner, økte ikke utslippene fra olje- og gass-sektoren, sier Andrew og peker på de andre faktorene som samtidig bidro til å kutte utslipp.

 

CO₂-utslipp fra endringer i arealbruk fortsetter en usikker nedadgående trend

De totale CO₂-utslippene inkluderer både estimater for CO₂-utslipp fra fossile kildre og Co2-utslipp fra arealbruksendringer.

Netto globale CO₂-utslipp fra arealbruksendringer (LUC²) har vært i gjennomsnitt 4,7 milliarder tonn CO₂ årlig de siste ti årene (2013-2022) med en foreløpig prognose for 2023 på 4,1 milliarder tonn.

– Netto CO₂-utslipp fra arealbruksendringer viser en liten, men usikker nedgang over de siste to tiårene, hovedsakelig på grunn av skogvekst. Men på grunn av stor usikkerhet, gjenstår det enda å se om denne nedadgående trenden kan bekreftes, forklarer Peters.

De totale utslippene har vokst litt med 0,2 prosent per år de siste ti årene og er ventet å bli 41,6 milliarder tonn CO₂ i prognosen for 2023, en økning på 0,4 prosent fra i fjor. Det totale utslipp er 40,9 milliarder tonn CO₂ når opptaket fra sementkarbonatisering er inkludert.
 

Verden ikke i rute for å nå klimamålene

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren har i gjennomsnitt økt med 2,4 ppm (parts per million) per år de siste ti årene. Det er ventet at økningen i 2023 blir på 2,4 ppm og når 419,3 ppm, 51 prosent over før-industrielt nivå.

El Niño er ventet å ha liten betydning for de kombinerte land- og havkarbonslukene i 2023 og dermed heller ikke på den observerte CO₂-vekstraten i atmosfæren. Men det er ventet at El Niño-effekten vil øke i månedene fremover og føre til høyere vekst i CO₂-konsentrasjon i atmosfæren i 2024.

For at CO₂-konsentasjonen skal gå ned og for å forhindre at den globale oppvarmingen øker ytterligere, må CO₂-utslippene ned til null. Ny forskning publisert 4. desember vurderer noen sentrale usikkerheter i klimasystemet for netto null utslipp.

– Hvis land og selskaper ikke reduserer sine CO₂-utslipp radikalt, er de på ingen måte på linje med det vitenskapelige konseptet om netto null-utslipp, sier Peters som er en av forfatterne bak studien.

Til tross for at nesten 90 prosent av verdens land har netto null-mål fortsetter utslippene å stige.

– Utviklingen i de globale utslippene går ikke riktig vei og viser med all tydelighet at det haster mer enn noen gang med handling om vi skal ha mulighet til å nå Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til under to grader, sier CICERO-direktør Kristin Halvorsen.

1 Beregningene av de globale co₂–utslippene fra fossile kilder som presenteres her inkluderer forbrenning av kull, olje, og gass og i kjemiske prosesser som produksjon av sement. De inkluderer ikke det begrensede co₂-opptaket ved karbonatisering.

2 Netto co₂-utslipp fra arealsbruksendringer viser til utslipp, men også opptak, fra arealbruk, arealsbruksendringer og skogbruk. De inkluderer ikke co₂-fluxer fra vegetasjon som respons på endret co₂-konsentrasjon og klimaforhold.