Globale co₂-utslipp har fortsatt ikke nådd toppen

– Mange forventer at de globale CO₂-utslippene snart vil nå toppen, men verden finner stadig nye måter å forbrenne mer og mer fossil energi. De siste ti årene har utslippene skullet nå toppen hvert eneste år, men det har ennå ikke skjedd, sier Glen Peters, som er seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning og en del av lederteamet i Global Carbon Project. 
 

13. november offentliggjorde Global Carbon Project (GCP) sin 19. årlige analyse av utviklingen i de globale utslippene av klimagassen CO₂. De presenterte også et estimat over de totale CO₂-utslippene for 2024. Analysen er publisert i tidsskriftet Earth System Science Data Discussions for åpen fagfellevurdering. 

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder¹ som olje, naturgass, kull og sement er ventet å øke med cirka 0,8 prosent i 2024. Tallet inneholder noe usikkerhet da året ennå ikke er omme. Dette er høyere enn den gjennomsnittlige årlige økningen på 0,6 prosent de siste ti årene og kommer oppå en vekst på 1,4 prosent i 2023. 

Globale CO₂-utslipp fra fossile kilder er nå 8 prosent høyere enn i 2015 da Parisavtalen ble vedtatt. 

Utslippene fra kull, olje og gass fortsetter å øke 

• CO₂-utslippene fra kull er ventet å øke med 0,2 prosent i 2024 til et nytt rekordnivå. Det var ventet at kull skulle bli det første fossile brenslet som nådde en utslippstopp, men kull har hatt sterk vekst de siste fire årene. Økningen i utslipp fra kull i 2024 kommer fra vekst i India og Kina, kombinert med en liten nedgang i USA og en stor nedgang i EU (EU27).  
   
• CO₂-utslippene fra olje er ventet å øke med 0,9 prosent, først og fremst på grunn av en økning i internasjonal luftfart. CO₂-utslippene fra olje har nå nådd nivået fra 2019, etter en nedgang under COVID 19-pandemien i 2020.  
• CO₂-utslippene fra gass har igjen en sterk vekst på 2,4 prosent i 2024 og er tilbake til den vedvarende veksten på 2 prosent per år som vi så før COVID 19-pandemien og Russlands invasjon av Ukraina. Veksten i utslipp fra gass i 2024 er drevet av Kina og en rekke mindre land («øvrige land»).

Utslippene i Kina svakt økende 

I 2024 ventes det at Kinas CO₂-utslipp vil øke med 0,2 prosent. Det ser dermed ut som at Kinas utslipp kan ha flatet ut i år, og at utslippene kan begynne å gå ned etter 2024, eller i hvert fall holde seg flate. Men dette er foreløpig usikkert da tallene fra Global Carbon Project er basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene trolig vil utvikle seg resten av året. 

– Vi har sett nok et år med rekordvekst i fornybar energi i Kina, men samtidig har det også vært vekst i kullforbruket. Dette skyldes raskere vekst i etterspørselen fra høyteknologiske industrier og forbruk i husholdningene, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO som framskriver utslippene fra Kina. 

– Fortsatt nedgang i bygg- og anleggsbransjen og lav vekst i tungindustrien reduserte kullforbruket og CO₂-utslippene utenfor kraftsektoren. Hvis disse trendene fortsetter og fornybar energi øker videre, er det mulig at utslippene vil gå ned eller flate ut etter 2024, sier Korsbakken. Han advarer likevel om at det også i slutten av 2023 så ut som utslippene i Kina kunne gå ned i 2024, men at det tilsynelatende ikke kommer til å skje. 

Økningen i CO₂-utslippene fra fossile kilder i India ventes å være på 4,6 prosent i 2024. Landet har fortsatt sterk vekst som først og fremst fører til stor økning i etterspørselen etter elektrisitet. 

– Mesteparten av den nye elektrisitetsetterspørselen dekkes ved å bruke eksisterende kullkraftverk mer, mens en mindre andel av behovet dekkes av ny fornybar energi, sier Robbie Andrew, seniorforsker ved CICERO. Andrew fremskriver utslippene fra India og EU og gjør beregningene av globale utslipp fra fossile kilder for Global Carbon Project. 

Utslippene fra internasjonal luftfart er ventet å øke med 13,5 prosent fra fjoråret, mens internasjonal sjøfart ventes å øke med 2,7 prosent. Til sammen, ligger de fortsatt 3,5 prosent lavere enn i 2019, før pandemien. 

Kraftig nedgang i utslippene i EU 

I EU (EU27) er CO₂-utslippene fra fossile kilder ventet å gå ned med 3,8 prosent i 2024. Nedgangen i 2024 kommer etter en større nedgang på 8,4 prosent i fjor.  Utslippene fra kull har et kraftig fall på 16 prosent, mens nedgangen for gass er på 1,3 prosent. Utslippene fra olje øker noe. Sterk vekst i fornybar energi reduserer utslippene i EU, i kombinasjon med svakere økonomisk vekst og høye energipriser. 

I 2024 er det ventet en 0,6 prosents nedgang i de fossile CO₂-utslippene i USA. Den langsiktige nedgangen i utslippene fra kull forsetter, men i et lavere tempo i år. Nedgangen i kull dempes av en liten økning i utslippene fra gassforbruk. Naturgass og fornybar energi fortsetter å utkonkurrere kull i kraftsektoren og det blir stadig færre kullkraftverk. 

– Utslipp fra kullforbruk i USA er på sitt laveste nivå på mer enn 120 år, sier Andrew.  
 

Ser fortsatt nedgangstrend i norske utslipp 

Global Carbon Project har ikke sett spesifikt på norske utslipp, men Andrew kan likevel si noe om hvilken vei det kan gå i 2024. 

Norges rapporterte utslipp gikk ned med 4,7 prosent i 2023, ifølge tall presentert av SSB 5. november. Det er nedgang i utslippene i olje- og gass-sektoren, i industrien, veitransport og i landbruket. 

Noen av disse trendene fortsetter i 2024, forklarer Andrew. I olje- og gass-sektoren er det noe lavere nivå av fakling og dieselbruk samt noe mindre bruk av gass på grunn av elektrifisering. Han legger videre til at det er mindre utslipp i industrien på grunn av raffinering fordi Mongstad har vært stengt noen måneder på grunn av vedlikehold, men potensielt noe høyere utslipp fra industriproduksjon av blant annet stål og aluminium fordi energiprisene gikk ned. I veitrafikken er det vedvarende sterk vekst i andelen elektriske personbiler, mens overgangen for varebiler og større kjøretøyer går mye saktere.

– Det som likevel kan få den største effekten på norske rapporterte utslipp fra veitrafikk i 2024 er at Sverige drastisk senket kravet til innblanding av biodiesel som førte til en 20 prosents nedgang i dieselprisen over grensen, forklarer Andrew. Ifølge forskeren har dette ført til nedgang i dieselsalget i Norge fordi flere fyller diesel i Sverige før de kjører inn i Norge eller etter de forlater Norge.   
 
– Fordi internasjonale regler pålegger Norge å beregne CO₂-utslippene fra veitransport basert på salg av petroleumsprodukter innenfor landets grenser, vil de rapportere utslippene i 2024 gå ned mer enn de faktiske utslippene, sier Andrew. 

– Kombinasjonen av politikk og omstendigheter kan føre til at Norges utslipp går ned ytterligere 4 prosent i 2024, men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til dette da fullstendige tall ikke er tilgjengelige ennå, sier Andrew. 
 

CO₂-utslipp fra endringer i arealbruk fortsetter en usikker nedadgående trend 

De totale CO₂-utslippene inkluderer både estimater for CO₂-utslipp fra fossile kilder og CO₂-utslipp fra arealbruksendringer. 

Netto globale CO₂-utslipp fra arealbruksendringer (LUC²) har vært i gjennomsnitt 4,1 milliarder tonn CO₂ årlig de siste ti årene (2014-2023) med en foreløpig prognose for 2024 på 4,2 milliarder tonn. Dette skyldes hovedsakelig utslipp fra branner knyttet til avskoging i Sør-Amerika som ble forverret av de midlertidige El Niño-forholdene. 

Netto CO₂-utslipp fra arealbruksendringer viser nedgang over de siste to tiårene. Nedgangen på 28 prosent mellom tiåret 1995-2004 og siste tiår (2013-2023) skyldes både nedgang i utslipp fra avskoging og økt opptak på grunn av påskoging, gjenskoging og gjengroing. 

De totale utslippene (fra både fossile kilder og arealbruksendringer) har vokst med 0,2 prosent per år de siste ti årene og er ventet å bli 41,6 milliarder tonn CO₂ i prognosen for 2024, en 2 prosents økning og til et nytt rekordnivå. I løpet av det siste tiåret har økningen i fossile CO₂-utslipp og nedgangen i netto globale CO₂-utslipp fra arealbruksendringer vært omtrent i balanse. Dette har gitt en utflating i totale CO₂-utslipp i dette tiåret, selv om begge kildene økte i 2024. 

Det naturlige opptaket var svakere i 2023 og 2024, men kollapset ikke  

Konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren har i gjennomsnitt økt med 2,5 ppm (parts per million) per år de siste ti årene. Økningen var på 2,8 ppm i 2023 og det er ventet at økningen i 2024 blir på 2,8 ppm og når 423 ppm. 

Økningen av CO₂ i atmosfæren har vært nær rekordnivåer i 2023 og 2024 på grunn av El Niño. Karbonopptaket i skog var mindre i 2023 og 2024, med et foreløpig estimat for delvis bedring i 2024 siden El Niño avtar. 

– Det har den siste tiden vær frykt for at karbonopptaket i skog skal kollapse i 2023 og 2024, men vi finner at endringene er i tråd med det man kan forvente under El Niño. Vi finner tegn på bekymringsfulle endringer i både skogopptaket og havopptaket på grunn av klimaendringene, men få tegn på en kollaps, sier Peters. 

– De siste to årene har vært påminnelse om den viktige rollen landarealene spiller i karbonsyklusen, sier Kjetil Aas, seniorforsker ved CICERO. 

– Store skogbranner og redusert opptak i skog på grunn av El Niño har bidratt til en rask økning av CO₂ i atmosfæren disse årene. Dette understreker at både det årlige opptaket av karbon og karbonet som allerede er lagret i skogen er sårbare for klimaendringer, sier Aas.

 

Positiv utvikling i flere land, men ingen kollektiv fremgang 

22 land hadde en nedgang i CO₂-utslipp det siste tiåret (2014-2023), samtidig som økonomiene deres vokste. Disse landene sto for 23 prosent av de globale, fossile utslippene det siste tiåret. Norge er ett av disse landene sammen med blant annet Sverige, Danmark, New Zealand og Sør-Korea. Det har også vært rekordvekst i sol- og vindkraft, elektriske kjøretøy og annen ren teknologi. 

– Det er mange tegn på positiv fremgang på nasjonalt nivå, og en følelse av at utslippstoppen for CO₂ er nært forestående, men globalt har den fortsatt ikke kommet, sier Peters. 

– Klimahandling er en kollektiv utfordring. Mens noen land får til et gradvis utslippskutt, er det andre som øker sine utslipp. Vi må se raskere fremgang, særlig i de landene med store utslipp, for å få globale utslipp til å snu nedover mot netto null, sier Peters. 

 

1 Beregningene av de globale CO₂–utslippene fra fossile kilder som presenteres her inkluderer forbrenning av kull, olje, og gass og i kjemiske prosesser som produksjon av sement. Den globale totalen inkluderer det begrensede CO₂-opptaket ved sementkarbonatisering. 

2 Netto CO₂-utslipp fra arealbruksendringer viser til utslipp, men også opptak, fra avskoging, påskoging, gjenskoging, hogst og gjengroing. De inkluderer ikke CO₂-fluxer fra vegetasjon som respons på endret CO₂-konsentrasjon og klima.