Hete + luftforurensning - en sammensatt helsetrussel

Vi mennesker er utsatt for en blanding av miljøfaktorer og påvirkes ulikt av miljøet rundt oss. Det er ikke lett å forstå hvordan alt henger sammen. Ny forskning, ledet av Alexandra Schneider ved forskningssenteret Helmholtz Munich tar for seg nettopp disse sammenhengene mellom hete og luftforurensning. 

Forskningen er en del av EU-prosjektet EXHAUSTION som CICERO leder.

– Vi har sett at helsen vår ikke bare blir påvirket av hete alene, men at helseeffekten blir forsterket på dager der det både er varmt og høye nivåer av luftforurensing. Dette gjelder særlig for sårbare grupper, som eldre over 65 år, sier Schneider.  

Forskere har tidligere undersøkt ulike miljøfaktorer hver for seg for å finne helsepåvirkningen, men Schneider og forskerkollegaene hennes fra ulike forskningsinstitusjoner som deltok i EXHAUSTION-prosjektet har studert luftforurensning og temperatur i sammenheng, og tatt med andre faktorer i analysene, som grad av befolkningstetthet og grønne områder.  

– Å redusere luftforurensning vil ikke bare i seg selv gi umiddelbare forbedringer for folks helse, det vil også redusere sykdom og død knyttet til hete, forklarer Schneider. Basert på disse funnene anbefaler forskerne nå å se politikk og tiltak for å redusere helseeffektene av luftforurensing som en del av tiltaksplaner for hetebølger og helse i Europa.

–  Selv her i det kjølige nord må vi være forberedt på at hetebølger kan ha helsekonsekvenser for sårbare grupper. Effektene er foreløpig små og uklare, men vi ser tegn på effekter av ekstreme temperaturer også hos oss i dataene vi har brukt, sier Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO og prosjektleder for EXHAUSTION.

Grønne områder er viktig  

– En by uten grønne områder, blir varmere. Parker er kjøligere, og ofte kan det kjennes som en vegg av varme slår mot deg når du går ut av parken, sier Schneider, og trekker frem München, der hun selv bor, som et eksempel. (Les også: Grønne løsninger i varme byer)

Her hjemme har forsker Zander Venter ved Norsk institutt for naturforskning målt forskjellen i temperaturen i Frognerparken og Majorstua-krysset i Oslo under hetebølgen i 2018. Ifølge en artikkel fra Venter og hans kollegaer fra 2020 var det opp mot 10 graders  forskjell i temperaturen på bakken mellom områder dekket av trær og områder der det kun var asfalt. Det viser seg imidlertid at bakketemperaturen, som kan måles ved hjelp av satellittmålinger, ikke nødvendigvis er godt egnet for å vurdere helserisiko, for eksempel spiller luftfuktighet en rolle.

– Det er stort behov for forskning som kan hjelpe oss i å forstå i hvilken grad grønnere byer kan redusere hete-relatert helserisiko på varme dager, slår Aunan fast. 

Noen byer er mer utsatte enn andre, men det kommer alltid an på hva du er vant til.

–  Man tilpasser seg jo sitt lokale klima, så 25 grader i Oslo oppleves annerledes enn 25 grader i Roma, sier Schneider. 

Samlet sett fremhever forskningen på helseeffektene av hete og luftforurensning fra EXHAUSTION-prosjektet  behovet for integrert miljø-, klima- og helsepolitikk, noe som vil gi positive helseeffekter og redusere sykdom og død som følge av hetebølger.

Disse og andre sentrale funn og anbefalinger for politikk og videre forskning presenteres i denne rapporten fra EXHAUTION-prosjektet.