Hva er karbonfangst?

1. Hva er karbonfangst og -lagring?

Karbondioksid (CO₂) er en fargeløs gass og en viktig del av det globale karbonkretsløpet. Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO₂ i atmosfæren, noe som resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming.

Ofte omtales karbonfangst og -lagring som CCS - en forkortelse fra engelsk, som står for Carbon Capture and Storage.

Ved karbonfangst fanges CO₂ fra et utslippspunkt (for eksempel en sementfabrikk eller et avfallsanlegg) ved at en væske / et kjemikalium trekker den til seg. Deretter blir gassen frigjort fra væsken ved oppvarming og gjort flytende, for så å bli fraktet til en plass der den blir sprøytet ned gjennom en brønn for permanent lagring i berggrunnen. Intensjonen er å hindre at CO₂ -utslippene finner veien ut i atmosfæren; lagringen er permanent.

Det er ikke effektivt å fange CO₂ fra noe så smått som dieselbiler. Her er det snakk om store, fossilbaserte eller industribaserte utslipp. Mye av dagens CO₂ -utslipp kommer fra industri og kraftproduksjon basert på kull og gass. Skal vi bli kvitt disse utslippene finnes det egentlig bare to valg – enten legge ned anleggene eller fange- og lagre utslippene.

2. Karbonfangst og -lagring gjør det lettere å nå klimamålene

Ved å fange og lagre CO₂, blir det mulig å kutte de samlede utslippene tilstrekkelig for å ha en mulighet til å begrense global oppvarming til under 2 grader. Det er få andre måter å kutte på, som bidrar like sterkt. Skal verden nå målet i Parisavtalen, må vi få utslippene kraftig. Vi må bytte olje, kull og gass med vind, vann og sol. Men vi har ikke tid til å vente på en slik energirevolusjon. Så i mellomtiden må vi fjerne CO₂-utslippene fra fossil energi. I tillegg må vi fjerne CO₂ fra industriprosesser som vi er avhengige av lenge ennå, som produksjon av sement.

3. Norge tidlig ute og langt framme

Norge er kommet langt innen håndteringen av CO₂. Sintef-forskere unnfanget ideen om CO₂ -lagring på 1980-tallet, og har forsket på dette i mange år. I 1996 startet Norge å pumpe CO₂ fra en plattform og ned i berggrunnen i Nordsjøen, for å lagre det. Bakgrunnen var at gassen fra plattformen hadde for stort innhold av CO₂ i seg til at den kunne selges. Dette hang sammen med en avgift som kom i 1991 om utslipp av CO₂. Skulle gassen slippes ut, måtte det betales avgift på det. Og så ville Statoil prøve ut om karbonfangst og -lagring fungerte. Statoil begynte like etter å ta ut CO₂ fra gassen på Sleipnerfeltet i Nordsjøen.

4. Karbonfangstens største utfordring: kostnader

Ja, man kan fange og lagre CO₂ i berggrunnen, men det koster. Det finnes få karbonfangstanlegg i verden (mellom 20 og 30). Det skyldes at prisen er høy. Og da må verdien av å drive med det være stor nok. Alternativet er å slippe ut CO₂ i stedet for å fange det. Og selv de stedene hvor det er en avgift på utslipp – er dette billigere enn å fange og lagre dem.

Norcem (som driver med sementproduksjon) brenner kalkstein for å lage sement, og slipper da mye CO₂ ut i atmosfæren. Sementproduksjon står for cirka åtte prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene.

5. Er Langskip løsningen?

Det største klimaprosjektet noensinne i norsk industri heter Langskip, og er en enorm satsing innenfor CO₂-håndtering. Det består av fangst av CO₂ fra industrielle kilder, deretter transport og sikker lagring. Gassen skal først fanges på et avfallsforbrenningsanlegg og en sementfabrikk, gjøres om til flytende form, før den transporteres i skip til Vestlandet og videre gjennom en rørledning ut i Nordsjøen hvor den skal lagres trygt 2-3 km under havbunnen.

Ingen andre land har et slikt system, men Norge har egnete forhold for lagring i Nordsjøen. Her er det attraktivt for andre land å koble seg på, og etter hvert andre utslippskilder for karbondioksid i Norge.

For at Langskip skal bli en klimasuksess for framtiden, må andre land ta teknologien i bruk og lære av prosjektet. Flere land og selskaper har vist stor interesse for Langskip og Norges arbeid med fullskala CO₂-håndtering. Forretningsideen ved å etablere infrastruktur for transport av fanget CO₂ fra utslippssteder, til lagring på Vestlandet, kalles Northern Lights.