Hva mener folk om klima?

Det norske folks oppfatninger om klimaendringer og løsninger settes under lupen hver vår. Undersøkelsen har rundt 4000 respondenter og mange av spørsmålene går igjen, slik at man kan følge utviklingen over tid, og finne sammenhenger.

–  Oppfatningene om klima er relativt stabile over tid når man ser på befolkningen under ett: Rundt 80 prosent oppgir at klimaendringer skjer og at de har negative konsekvenser. Et stort flertall på rundt 70 prosent mener at menneskelig aktivitet påvirker klima, sier CICERO-forsker Marianne Aasen, som står bak undersøkelsen. Hun har nylig analysert årets tall.

– Når vi spør om folk mener de har et ansvar for å støtte politikk som reduserer klimagassutslipp, så svarer et flertall at de har det. Dette resultatet er nokså stabilt over tid, sier Aasen.

Forskjell mellom velgere

Hun viser også til deler av undersøkelsen som tar for seg velgergrupper og klimaengasjement.

– Det er store forskjeller mellom grupper av velgere. De som stemmer på de typiske miljøpartiene, som MDG, SV og Venstre skiller seg ut ved å ha et større engasjement for klimatema, de er mer bekymret og viser mer støtte til klimapolitikk, som for eksempel økte kjøttpriser eller høyere avgift på fossilt brennstoff, sier Aasen.

Hun viser også til den andre siden, med FrP-velgerne som skiller seg ut, etterfulgt av velgerne til Sp og Høyre, som er mindre positive til tiltak og mindre klimabekymret.

Sentralitet betyr oftest mer enn region

Ser vi på forskjellen mellom regioner og byer, er folks forhold til klimaspørsmål i stor grad styrt av om du bor sentralt eller usentralt. I Klimaundersøkelsen har forskerne sortert kommunene i henhold til SSBs sentralitetsindeks. Denne indeksen gir kommuner en score fra 1 til 6, hvor 1 er mest sentral og 6 minst sentral.  

– Respondenter i Oslo og andre kommuner som skårer høyt på SSBs sentralitetsindeks er mest bekymret for klimaendringer. Disse er også mer positive til ulike virkemidler og politikk, forklarer Aasen. Hun forklarer at forskjellene i noen grad skyldes demografi, for eksempel at det bor flere med høyere utdanning og flere i yngre aldersgrupper i sentrale strøk enn andre steder. Likevel forklarer det ofte ikke all forskjell.

– Det viser seg dessuten at avstanden mellom by og land øker over tid. Data fra Norsk Monitor viser at det i 2011 var mindre forskjeller i for eksempel klimabekymring mellom by og land, enn det er i dag, sier Aasen.