Hva står i veien for klimatilpasning?

Utbyggingsprosjekter i Trondheim og Oppdal er tatt nærmere i øyesyn av forskere fra CICERO, Sintef og Vestlandsforskning. I 2021 snakket de med både politikere, administrasjon og grunneiere for å lære mer om samspillet mellom evne og kunnskap, klimatilpasning og vern av biologisk mangfold.  

– Det viser seg at det er enklere å ta tak i klimagassreduksjon enn de to andre. Her kommer målsetningene kvantifisert fra nasjonalt hold og man har konkrete mål å strekke seg etter. Det er ikke fullt så lett med klimatilpasning, sier doktorgradsstipendiat Katrine Skagen hos CICERO. 

Skagen presiserer at flere av respondentene ønsket tydeligere føringer og veiledning fra statlig hold, slik at de lettere kunne jobbe mot klima- og miljømålsettingene.  

– Mange uttrykte at det er viktig med klima- og miljøhensyn, men vanskelig å ta det med gjennom hele prosessen. I planleggingsfasen er det mange mål, men så løper kostnadene på, man må forenkle og gjøre prioriteringer underveis, sier hun. 

Ifølge Skagen kan flere hensyn stå i konflikt med hverandre. Flere hun snakket med påpekte at de ønsket å oppfylle miljøkravene, men at de ville prioritere andre hensyn hvis de måtte velge. 

Så, hvordan skal man styrke sammenhengen mellom utslippskutt, klimatilpasning og biologisk mangfold? Skagen sier at det var et gjentakede ønske at de ulike miljømålene ble vektlagt tidlig. 

– Vi så jo at adskilte miljø- og klimasatsinger noen steder ble forlatt underveis i prosessene. Det er med andre ord avgjørende at ambisjonene og målsettingene er tydelige, forankres godt og følges opp i løpet av prosjektet, sier hun. 

Små kommuner, færre ressurser 

At evne og kunnskap spiller en viktig rolle for god klimatilpasning, blir også bekreftet av CICERO-forsker Mikkel Vindegg. Han har vært med å skrive rapporten «Barrierer for klimatilpasning på lokalt og regionalt nivå», på oppdrag fra Miljødirektoratet. En av byene de så spesielt på, var Hamar. Byen ble blant annet valgt fordi den ligger nær Mjøsa, der tilpasningstiltak står sentralt.  

– Det er en kjent sak for flere kommuner at det er kostnader forbundet med klimatilpasningstiltak, og at det derfor ofte treneres eller nedprioriteres. På Hamar mente flere vi snakket med at det tok lang tid å få på plass et flomsonekart, blant annet fordi det kunne utløse store utgifter for kommunen, sier Vindegg. 

I intervjuene han har gjort går det igjen at politiske prioriteringer og økonomiske barrierer er en utfordring. 

– Penger, kapasitet og kompetanse er typiske hindringer, da særlig for små kommuner. De store kommunene gjør det merkbart bedre på tilpasning, og det har sammenheng med personalressurser. Det hjelper mye å ha nok arbeid til flere dedikerte stillinger på området enn å ha én ansatt som i tillegg har to andre ansvarsområder. I tillegg ga ansatte i flere ulike kommuneadministrasjoner tilbakemelding om at gode argumenter for klimatilpasning er vanskelig å få prioritert politisk, sier Vindegg. 

Han understreker at klimatilpasning er særlig vanskelig fordi det går over så mange sektorer. 

– Beslutninger må forankres over alt, samtidig som tiltakene må utføres godt i hver avdeling. Det kan gjøre det vanskelig å avklare både det overordnede ansvaret og fordelingen mellom de ulike aktører, erfarer han. 

Studien fra Oppdal og Trondheim kan leses i sin helhet her: Integrasjon av klima- og naturhensyn i planlegging og gjennomføring