Hvorfor er det så mye metan i atmosfæren?
Mengden metan i atmosfæren har skutt i været, men forskerne er ikke helt sikre på hvorfor. Ragnhild står bak en ny studie som forsøker å finne svar på mysteriet.
Ny CICERO-forskning:
Ragnhild Bieltvedt Skeie, atmosfæreforsker ved CICERO
Hva har du funnet ut?
For å starte med det som er kjent: Konsentrasjonen av metan i atmosfæren økte mye fra år til år på 1980-tallet, men så ble det mindre økning på 1990-tallet, og tidlig på 2000-tallet holdt den seg stabil. Så begynte konsentrasjonen av metan å øke igjen fra 2007. Økningen ble stadig større, og i 2020 og 2021 var den rekordstor – til og med større enn på 1980-tallet. I denne studien har vi forsøkt å finne ut hva som har drevet denne utviklingen. Kanskje er det ikke økningen fra 2007 som var det unormale, men heller utflatingen av metankonsentrasjonen før dette. Vi har gått flere tiår tilbake i tid og sett på utviklingen av de to største kildene til metan: Menneskeskapte utslipp og naturlige utslipp fra våtmarker. Vi har også sett på hvilken effekt endring i den kjemiske nedbrytingen av metan i atmosfæren har hatt. Metan fjernes fra atmosfæren ved at det reagerer med et lite molekyl som heter OH, atmosfærens superhelt som kjemisk fjerner forurensning i atmosfæren.
Når vi ser på disse tre komponentene samlet og over tid, er det klart at det er menneskeskapte utslipp som er det dominerende bidraget til metanøkningen i atmosfæren, hovedsakelig fra husdyrhold, olje- og gassindustrien, søppelhåndtering og kloakk, kullgruver og risdyrking.
Er det lett å snu utviklingen?
Metan har kort levetid i atmosfæren sammenlignet med CO2, dermed vil utslippskutt føre til at konsentrasjonen går ned relativt raskt. De menneskeskapte utslippene øker imidlertid fra år til år. Samtidig viser andre studier at også utslipp fra tropiske våtmarker øker på grunn av klimaendringene. Det er bekymringsfullt. Vår studie viser at våtmarksutslipp varierer mye fra år til år og kan ha bidratt til at veksten i metan har vært rekordhøy de siste årene, men det dominerende bidraget til økningen kommer fra menneskeskapte utslipp av metan. Studien viser også at utflatingen av metankonsentrasjonen på 1990-tallet og tidlig 2000 tall delvis skyldtes at det kjemiske metansluket økte. Metansluket endret seg på grunn av endringer i menneskeskapte utslipp av andre gasser enn metan (nitrogenoksider og karbonmonoksid). Vi ser også at det kjemiske metansluket ble svekket under COVID-pandemien. I denne perioden med nedstengning ble det kuttet i utslipp, noe som paradoksalt nok kan ha bidratt til rekordveksten av metan i 2020 fordi det da ble mindre av den gassen som bryter ned metan i atmosfæren.
Hvorfor er denne kunnskapen viktig?
Det er viktig å forstå hvorfor konsentrasjonen av metan i atmosfæren øker. Skal vi lykkes med å begrense global oppvarming, er det viktig at konsentrasjonen av metan i atmosfæren ikke øker. Da må vi kutte våre utslipp av metan, og vi bør kutte utslipp av andre gasser som karbonmonoksid, hydrokarboner og minimere lekkasjer av hydrogen hvis hydrogengass blir brukt som energibærer i fremtiden. Dette er gasser som i likhet med metan brytes ned kjemisk i atmosfæren, (og konkurrerer om de samme molekylene) og det påvirker levetiden til metan.