En av konsekvensene av "Hans" var at boligstrøk i Hokksund fikk deler av Drammenselven på besøk i gaten. Foto: Christian Bjørnæs.
Hvorfor var «Hans» annerledes?
Uværet «Hans» skapte trøbbel mange steder på Østlandet – en del av landet som ikke er tilpasset så store mengder nedbør. CICERO-meteorologer slår fast at samfunnet må rustes for mer ekstremvær.
– Vi kan være glade for at «Hans» ikke kom i midten av mai etter en sen vår med store mengder snø i fjellet. Da kunne vi ha fått Storofsen-tilstander, sier CICERO-forsker Borgar Aamaas. Storofsen i 1789 er den største ekstremflommen som har vært på Østlandet. Den skyldes en kombinasjon av snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme. Som meteorolog synes Aamaas at «Hans» har en spennende forhistorie.
– Det som skjedde var at to ulike hissige lavtrykk fra Atlanteren og Middelhavet slo seg sammen over Europa, og da de kom over Sverige og Østersjøen, tok de en sving vestover. Akkurat denne retningen synes jeg det er vanskeleg å tilskrive klimaendringer, sier Aamaas. Han legger imidlertid vekt på at det var rekordvarmt over kontinenent akkurat da, og på vei nordover tok dette værsystemet opp ekstra mye fukt på grunn av varmen.
– Det typiske med klimaendringer er at vi vil få kraftigere nedbør over lokale områder. Det spesielle med «Hans» var svært store nedbørsmengder over store områder samtidig, slår han fast.
Aamaas suppleres av kollega Øivind Hodnebrog, som har forsket mye på ekstremnedbør.
– Vanligvis kommer nedbørssystemene inn fra vest, og da er det Vestlandet som tar støyten. Østlandet ligger mer i le på grunn av fjellene i Sør-Norge. Det meste har ofte regnet bort før det kommer til Østlandet, sier han, og presiserer at Østlandet har en natur og en infrastruktur som ikkje er like forberedt på denne typen uvær. At et så stort geografisk område blir berørt samtidig er også svært uvanlig.
Mer varme, mer flom
I dagene etter ekstremværet har mange lurt på om Om klimaendringer har noe av skylden for «Hans»
– «Hans» og annet ekstremvær oppstår ikke nødvendigvis på grunn av klimaendringer. Men det er ingen tvil om at slikt ekstremvær påvirkes av klimaendringer. Det at vi lever på en varmere og fuktigere klode nå enn vi gjorde tidligere er med på å forsterke og gjøre været mer ekstremt, sier Hodnebrog.
Både han og Aamaas legger vekt på at vi må bygge og forvalte natur og arealer med mer tilrettelegging i tiden fremover.
– Det blir vanligere med større nedbørmengder, flom på nye steder og større fare for jord- og flomskred. Alt dette spiller inn når vi skal planlegge hvordan vi skal bygge i Norge i framtiden, sier Aamaas.