Indias mange kriser

Indias regjering, med statsminister Modi i spissen viste med andre ord resolutt handlekraft i møte med pandemien i mars. I disse dager gjenåpnes landet sakte, til tross for at smittetallene, som har vært moderate, øker. Her må det sies at det sannsynligvis er store mørketall.

India var i en dyp krise allerede før nedstengingen. Myndighetenes annonsering av en ny lov; Citizenship Amendment Act (CAA) som krever at indere må kunne dokumentere statsborgerskap, utløste mye frustrasjon for familier som har levd uten for eksempel fødselsattester og pass. Når regjeringen så valgte å gi unntak for de med hinduistisk bakgrunn utløste det raseri blant Indias muslimer og andre minoritetsgrupper og det oppstod store demonstrasjoner landet rundt. Demonstrasjonene ble slått hardt ned på.

Den harde linjen ble fulgt opp under nedstengingen med nyhetsbilder av politi som slår løs på de som ikke holder seg hjemme og endeløse rekker av arbeidere som går hundrevis av kilometer fra arbeidsted til landsbyer hvor de har familie.

Regjeringens tiltak har på ganske brutalt vis kastet Indias arbeiderklasse ut i krise. Ved å stenge landet, inkludert alle transportmidler, i løpet av fire timer, skapte de en strøm av internt fordrevne uten sikkerhetsnett. En 12 år gammel jente gikk til hun døde. Da hadde hun en tredel igjen av sin 150 km lange vei til landsbyen. Andre manglet mat fordi butikkene raskt gikk tomme i panikken som bredte seg etter annonseringen om nedstengning.

Hva som blir de endelige konsekvensene av nedstengingen gjenstår å se, men helsemessig og økonomisk, rammer COVID-19 og nedstengningen de som har minst hardest. Arbeiderklassen ligger med brukken rygg og gjenoppbyggingen av økonomien er vanskelig. Indias økonomi er i stor grad bundet til uformell sektor hvor vanlige folk har få eller ingen arbeidsrettigheter, samt jordbruk som krever intensiv arbeidskraft. Uten inntekt, gode offentlige helsetjenester og ressurser generelt, vil mange bedrifter og småskalabønder gå under. De annonserte hjelpepakkene er en dråpe i havet av hva som trengs.

Dette vil ha konsekvenser også for hvordan nasjonen India kan bidra til et grønt skifte, både globalt og i form av kutt i egne utslipp når ting ‘normaliseres’. India har hele tiden argumentert for at egen utvikling er viktigere enn utslippskutt og at vestens historiske utslipp tilsier at de bør ta en større del av byrden.

Mindre luftforurensing

Alt er likevel ikke mørkt i India. Som i mange andre land har stengte fabrikker og mindre veitrafikk hatt en umiddelbar og positiv effekt på Indias luftforurensing. 21 av verdens mest forurensede byer ligger i India og forurensingen har store helsemessige konsekvenser.

I fjor nådde også luftforurensingen, særlig i Delhi nye høyder. Skoler ble stengt, folk ble anmodet om å holde seg hjemme og flytrafikken ble kansellert eller omrutet. Inderne har derfor erfaring med å være tvunget til å holde seg hjemme. Tross demonstrasjoner har myndighetene vist liten evne og vilje til å ta tak i problemet. Siden CO₂ har en lang levetid og akkumuleres i atmosfæren, vil trolig ikke midlertidige kutt ha særlig innvirkning på klimaet.

Men, den drastiske bedringen i luftkvaliteten illustrerer hvordan miljøproblemet er menneskeskapt og at tiltak faktisk virker. Det er også en annen og viktig parallell; den indiske befolkningen lider ikke bare under luftforurensning, men av klimaendringene også. En av hjørnesteinene i økonomien – jordbrukssektoren, består i stor grad av småbønder med begrensede ressurser. Økende grad av tørke, ekstremnedbør og tornadoer er med på å rive livsgrunnlaget vekk for stadig fler.

Eksempelvis har deler av Nord-vest India, som er et av Indias hoved-dyrkningsområder, lidd under årevis med tørke som har gjort at mange forlater landsbygda [1]. I år har landet vært plaget av ekstremnedbør samtidig som arbeiderne har reist hjem og maten ikke har kunnet transporteres til markedet. Dette har betydning for klimatiltak også. Forhåpentligvis vil den pågående COVID-19 krisen gi aksept for og prioritet til klimatiltak og et grønt skifte i India som også klarer å balansere folks behov for økonomisk sikkerhet.

Samtidig kan COVID-19-krisen gjøre det stikk motsatte – føre til at regjeringen fortsetter å satse kortsiktig på symbolpolitikk for å tekkes hinduistiske interesser, og som viderefører en fossilbasert økonomi for å sikre økonomisk vekst.