Kan sol bli stort i Norge?

Solceller er en teknologi som de siste årene har hatt en gunstig prisutvikling og tilgjengeligheten til slik teknologi er forbedret gjennom et økende antall leverandører, men markedet av tilbydere i Norge er fortsatt noe begrenset.

- Videre utvikling av solcelleteknologi med bruk av batterier vil kunne øke nytteverdien av solceller radikalt, men har investeringskostnader. Med batterier tilknyttet solceller øker muligheten for å bruke egenprodusert strøm, siden det ikke er direkte behov for at forbruk må skje samtidig som strømproduksjon. Dette gjør at man i større grad kan benytte solceller til å avlaste effekttopper i nettet i de deler av året hvor det produseres mest solstrøm fra anleggene, sier Westskog.

Dette kan gjøre teknologien mer interessant også for nettselskapene med tanke på kapasitet i nettet. Det kan på sikt tenkes å kunne brukes som del av nettjenester, for å redusere forbruk fra nettet, og for å øke fleksibilitet hos sluttbrukere, gjerne i kombinasjon med effekttariffer.

- Potensialet for kundefleksibilitet og implikasjoner av dette krever imidlertid ytterligere studier. Det kan også, gitt at denne teknologien blir konkurransedyktig, utgjøre et nytt incitament for husholdninger til å skaffe seg solceller. Solceller med batteri kan dermed bidra til at den enkelte husholdning kjøper mindre strøm fra nettet og produserer en større andel selv, fortsetter hun.

Isolert sett kan de økonomiske fordelene med solceller gå ned med den ventede innføringen av effekttariffer i Norge, mens fordelene med å kombinere solceller med batterilagring vil øke (se nærmere omtale under).

- Det er også en betydelig utvikling i markedet for bygningsintegrerte solceller. Dette kan gjøre investeringer i solceller integrert for eksempel i takstein og i fasader mer lønnsomme og som en naturlig del av nye bygningskonstruksjoner. Dette gir et betydelig potensial for solceller i nye bygg, sier Westskog.

Rammebetingelser

Rammebetingelsene for plusskunder i Norge er endret det siste året. Betingelsene for å være plusskunde er klarlagt gjennom plusskundeordningen som trådte i kraft i 2017. Denne erstattet en dispensasjon fra 2010 som ga plusskunder mulighet til å inngå avtale med sin nettleverandør om levering av kraft, og hvor de ble unntatt fra krav om omsetningskonsesjon og tariffering av innmating. Dette har klargjort vilkårene for plusskunder, og på den måten bidratt til å gjøre det enklere å bli plusskunde.

- I tillegg til nasjonale støtteordninger har lokale støtteordninger bidratt til vekst i plusskunder lokalt. Dette gjelder særlig for de støtteordningene som reduserer transaksjonskostnader for solceller, for eksempel tidsbruk for å finne rett type solceller, installatør og montør. Flere av de lokale støtteordningene er imidlertid nå faset ut med den begrunnelse at markedet er mer modent enn før, sier Westskog.

Byggeteknisk forskrift (TEK17) gir strenge energikrav for bygg med krav om for eksempel bedre vinduer/dører, tetthet, gulvisolasjon og varmegjenvinning. Bygg som produserer egen fornybar strøm kan imidlertid få godkjent høyere rammekrav for energibruk. Dette siste kan gi insentiver til investeringer i fornybar energiproduksjon som solceller på nye bygg. Ved ytterligere skjerpede krav kan dette gi betydelige effekter for nye bygg i form av økte investering i solcelleanlegg.

Husholdningene selv

Solmarkedet i Norge er fortsatt beskjedent, og solcellenes sosiale funksjon kan komme til å endres over tid, enten ved å bli mindre viktig som identitetsmarkør, eller, slik elbilens status har endret seg gjennom ulike insentiver og økt opptak, bli et fremtidig symbol på bærekraftig energibruk.

- Vårt inntrykk fra de intervjuene vi har gjort, er at det i første rekke er husholdninger med middels eller høyere inntekt og middels til høy utdanning som skaffer seg solceller. Blant disse gruppene er det et stort potensial for videre vekst i antall plusskunder. Vår studie viser at disse husholdningene har flere ulike motivasjoner for å skaffe seg solceller og at identitetsbygging her står sentralt. Teknologien er både interessant for teknologiinteresserte, miljøengasjerte og de som anser solceller som en del av en moderne og komfortabel livsstil, sier Westskog.

Støtteordninger og rammebetingelser

Norske myndigheter har ikke i særlig stor grad valgt å støtte solkraft finansielt eller ved å gjøre tilretteleggingstiltak utover de rent reguleringsmessige. Finansiell støtte gjennom for eksempel feed-in tariffer har vært brukt i stor grad i en rekke andre europeiske land og har bidratt til en betydelig vekst i antall husholdningskunder som har solceller, selv om disse støttesystemene også er i endring mange steder.

- I Norge har vi mindre omfattende nasjonale støtteordninger for husholdningsanlegg. via den investeringsstøtten som gis via Enova. Grønne sertifikater er mindre relevante for husholdninger på grunn av høye oppstartskostnader. Denne har ikke, slik vi vurderer det, hatt vesentlig innvirkning på omfanget av plusskunder i Norge. Mangel på støtteordninger vil dermed kunne virke som en demper på veksten i antall plusskunder i Norge sammenliknet med andre land som har hatt mer betydelige støttesystemer. Innføringen av støttesystemer er imidlertid politiske vurderinger, sier Westskog.

Støtteordningene som var innført i blant annet Tyskland og Storbritannia for å stimulere til husholdningers produksjon av solstrøm, ble innført som et ledd i en avkarbonisering av disse landenes energiproduksjon. Siden norsk elektrisitetsproduksjon er nesten 100% fornybar vil solceller dermed i mindre grad kunne fylle en rolle i en lavutslippsstrategi.

NVE har utarbeidet et forslag til endring av forskrift til kontroll av nettvirksomhet som nå er ute på høring.

- De største endringene de foreslår er knyttet til innføring av ‘abonnert effekt’ som tariffmodell for uttak i distribusjonsnettet. Energileddet skal kun dekke marginale tapskostnader i nettet, og vil da bli betydelig redusert. Insentivene for investering i solceller vil dermed kunne reduseres som en følge av at innmatingsprisen blir lavere. Samtidig vil insentivene for å investere i lagringskapasitet gjennom batterier kunne øke. Det er uklart hvordan investeringer i batterier vil kunne henge sammen med investeringer i solceller, men isolert sett vil insentivene for investeringer i solceller uten lagringskapasitet klart falle, fortsetter Westskog.

For å bli godkjent som plusskunde, er det satt en øvre grense for innmatet effekt fra solcelleanlegg tilsvarende 100kW.

- Dette vil kunne utgjøre en barriere for større anlegg f.eks. borettslag og på gårdsbruk, noe som kan medføre at aktører velger å ikke investere i solceller, eller at de optimaliserer sine anlegg for å begrense hvor mye effekt som mates inn på distribusjonsnettet bl.a. også på grunn av økt nytte av egenforbruk som følge av effekttariff, sier Westskog.

Kunnskap

Spørreundersøkelse gjort i Strøm fra folket-prosjektet viser at norske kvinner og menn har begrenset kunnskap om solceller og myndighetenes rammebetingelser for plusskunder, økonomiske lønnsomhet av teknologien, mulig strømproduksjon og selve anleggets driftssikkerhet og levetid.

- Gjennom våre studier er det også kommet fram en betydelig kunnskapsmangel om solceller hos relevante faggrupper som takleggere og elektrikere. En vesentlig faktor for ytterligere spredning av teknologien synes dermed å være kunnskapsspredning om solceller i befolkningen og blant håndverkere, sier Westskog.

Transaksjonskostnader

Studien viser at transaksjonskostnadene ved å skaffe seg solceller er betydelige som valg av solcelletype, installatør, montør og godkjenning.

- Våre individuelle plusskunder hadde brukt mye tid og krefter på å skaffe seg oversikt over markedet samt finne egnet installatør og montør der det ikke hadde vært dem selv. De hadde også måttet bruke mye tid på å orientere seg i regelverk og sørge for godkjenning for innmating av strøm til nettet fra deres produksjon av solstrøm, sier Westskog.

Undersøkelse av effekten av de lokale støtteordninger for solceller peker også på at de støtteordningene som er rettet inn mot å redusere transaksjonskostnadene for husholdningers investering i solceller, er de mest vellykkede.

- I den senere tid har det kommet nye aktører i markedet som tar sikte på å forenkle prosedyrer rundt installasjon og avregning, som vil bidra til reduserte transaksjonskostnader og, potensielt, større opptak, fortsetter hun.

Kostnad

I spørreundersøkelsen blant husholdningskunder ble betalingsviljen for solcelleanlegg kartlagt, og resultatet viser at betalingsviljen reduseres med økende kostnader. Til en kostnad på 20.000 kr var det ca. 46% som ønsket å investere, men dette var redusert til ca. 26% hvis kostnadene økt til 60.000 kr.

Kostnadene på solcelleanlegg, kombinert med historisk lave strømpriser, kan oppfattes å være en barriere mot økende antall plusskunder i Norge – kombinert med at kraftproduksjonen i Norge allerede leveres fra fornybare energikilder, sier Westskog.

Blant intervjuede plusskunder kom det frem at de oppfatter prisen på innmatet strøm å være lav, hvilket motiverer dem til å bruke solstrømmen selv.

Når investeringen tas i betraktning, hadde ingen forventninger om at systemene er økonomisk lønnsomme på kort eller mellom-lang tid, men dette syntes å bli kompensert gjennom panelenes sosiale og symbolske verdi, sier hun.