Kjøkken og vaskerom på deling

I Stavanger bor det 40 husstander i bofellesskapet Vindmøllebakken, som er bygget etter en delemodell. Alle eier egne boenheter, men samtidig får de tilgang til utstyr og større arealer gjennom deling. Kjøkken, verksted, vaskerom, takterrasser og lekeplass er noe av det de deler på. En gammel lagerhall er dessuten gjort om til et underjordisk parkeringsanlegg og et gammelt fabrikklokale er blitt til restaurant.

– Bakgrunnen for slike deleordninger som Vindmøllebakken kan nok forklares utfra to ulike hensyn: Et mål om å få ned forbruk og CO₂-avtrykk gjennom å redusere boarealet per person, og ved at man er flere som deler på energibruken. Og det har et boligpolitisk perspektiv, som vi særlig ser i de store byene, der det er mye snakk om hvor dyrt det er å bo for studenter og andre grupper med lav inntekt. Da kan deling av boliger være en måte å få prisene ned på, sier Per Gunnar Røe, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på UiO. Han tror dessuten at en idealisme og et ønske om alternative livsstiler ofte er motivasjonen bak slike deleboliger.

– Vi ser dette mer i land som Tyskland og Nederland, der det er flere slike prosjekter og der kollektive boformer har en tradisjon. Dessuten er det en større andel som leier bolig. Det er knyttet mer individualisme til det å bo og eie i Norge. Det er stort sett private utbyggere og eiendomsutviklere som bygger boliger i norske byer, og de har ofte tydelige ideer om hva som selger og hvordan de kan få god inntjening på boligsalg. Det er kanskje lite forenlig med delingsløsninger, sier Røe.

Mer mangfold i boligmarkedet

Han kjenner til flere deleboliger i Norge, særlig i de store byene. Vindmøllebakken i Stavanger er nok det mest omtalte. Borettslaget ligger på Storhaug, som historisk sett har vært en arbeiderklassebydel i Stavanger.

– Et slikt sted vil naturlig tiltrekke seg folk som er opptatt av bærekraft og gjerne har høy utdanning og ganske høy inntekt, og boligene selges jo til markedspris. Dette prosjektet kan derfor bidra til en gentrifisering som allerede er i gang, sier Røe.

(Gentrifisering er et fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Gradvis endres bydelens befolkningssammensetning og boligprisene øker, mens den opprinnelige befolkningen presses ut, på grunn av økende boligpriser i området. Red.anm)

Han legger imidlertid vekt på at modeller som Vindmøllebakken og andre lignende løsninger er fint for byutviklingen på flere plan.

– Det er en mulighet for de som ikke har råd til en egen og større bolig, men også fint fordi slike løsninger bidrar til et mangfold av boligtyper, som vi trenger. Jeg ser at utbyggere leker litt mer med prosjekter for boligdeling nå enn de gjorde tidligere. Håpet er flere løsninger som gjør deling både naturlig og smart, både for beboere og framtidig byutvikling, sier Røe.

Felles drivhus og fotball på tv

I Vindmøllebakken bor det både barnefamilier, par og single, fra 2 til 76 år. Cirka halvparten av dem er over 50 år. Det har helt fra starten vært et ønske om variasjon mellom eldre og yngre aldersgrupper.

– Leilighetene og fellesarealene er tilpasset folk i ulike livsfaser og brukes også på ulike måter. Pensjonistene treffes ofte til lunsj, mens grøntgruppa holder på i drivhuset og aktivitetsgruppa arrangerer fester og sammenkomster, sier Siddharth Sareen, som har bodd fire år i Vindmøllebakken. Familien fikk barn da de bodde der, og flyttet da til en større leilighet i borettslaget. I høst flyttet de til Oslo, og har allerede hatt besøk av naboer fra Vindmøllebakken.

– Vi fikk flere gode venner i borettslaget. Mye ligger til rette for å bli godt kjent i et sånt kompleks, sier Sareen, som også legger vekt på at mye av det som skjer der er spontane initiativ fra beboernes side.

– Vi hadde filmvisninger, så fotballkamper sammen og fikk til og med ha konsert med Thomas Dybdahl og Skambankt i våre egne lokaler, sier han.

Se også Frida Spjelkavik Larsens masteroppgave: Bofellesskap i et bærekraftsperspektiv. En kvalitativ casestudie av Vindmøllebakken.

 

Et miljøtilpasset hyttekonsept

Bærekraft og deling har også nådd høyfjellet, der flere prosjekter tester ut ny bruk av fritidsboliger.

Flere og flere nordmenn kjøper fritids- eller sekundærbolig - en utvikling som av mange blir sett på som en trussel mot nedbygging av norsk natur. Oppdal er en av landets største hyttekommuner, som nettopp av naturhensyn har satt seg som mål å ha en bærekraftig fritidsbebyggelse. I et felles prosjekt har næringsliv, forvaltning og kompetansemiljø sett på hvordan hytteutvikling kan ruste lokalsamfunnet, blant annet ved bruk av fornybar energi og delingsfunksjoner. 

­– Målet var å finne gode løsninger på fremtidens fritidsbolig. Både ved å bygge mer bærekraftige hytteområder, men også med en sosial og økonomisk tilnærming, sier Margrete Vognild Blokhus, prosjektleder i Nasjonalparken Næringshage.

Deling som konsept ble testet ut i Åneggagrenda, med åtte fjellhytter på Nerskogen i Rennebu. I skissene ble det laget et felleslokale med stort kjøkken, ulike typer gjesterom, alt med tanke på deling mellom de åtte enhetene.

– Konseptet ble brukertestet i 2020, men markedet var ikke modent for slike løsninger. Så delingsmodulene ble tatt bort, og de åtte hyttene ble solgt som selvstendige enheter, forteller Blokhus, og legger til at i dag, når hytteeierne har blitt kjent, angrer de på at de ikke fikk til det planlagte felleshuset.

– Dette forteller oss at de trengte et tillitsforhold først. Hyttene er bare på 38 kvadratmeter, så i dag bytter og låner de faktisk seg imellom, hvis noen får gjester i helgene og andre ikke bruker sin hytte, har Blokhus blitt fortalt.

Må ha enkelt system

Nasjonalparken Næringshage har i tillegg vært med i planlegging av sjøhytter på Stokkøya i Åfjord og Saltdalshytta i fjellet. Også her har deleløsninger blitt testet ut.

– Muligheten til å dele ting man ikke bruker så ofte, som verktøy, hagesakser og gressklipper ble testet i brukergrupper. Men det manglet et system og tillit for at det blir delt og behandlet på en fin måte. Det samme så vi med gjesteanneks. Det dukket opp spørsmål om hvem som skal vaske der og hvilke bookingløsning man skal ha, sier Blokhus. Hun erfarer at hvis man skal få deling til å fungere i et hyttefelt, må det til et enkelt system for organisering.

Sammen med en svensk partner og NTNU er Nasjonalparken Næringshage nå med i et stort EU-prosjekt på modeller for framtidens fritidsboliger. En del av prosjektet ser på sirkulærøkonomi, der deling og nye måter å eie på blir vektlagt.

– Vi har jo fått testet at markedet synes dette med deling er vanskelig. Det blir fort problematisert, og ikke så lett å få til å praksis, sier Blokhus, som like fullt er optimistisk med tanke på videre utvikling av den type hyttekonsepter. 

Bruk av arealer og ressurser

Deling, enten det er i fjellet eller i byområder, har implikasjoner for klimagassutslipp, ressurs- og arealbruk. CICERO-forsker Anders Tønnesen har deltatt i flere forskningsprosjekt om bærekraftig areal- og transportutvikling, med dybdestudier både i by- og distriktskommuner.

– Deling av bygg og infrastruktur handler i stor grad om å bruke mindre og å bruke arealer og ressurser mer effektivt. Vindmøllebakken er et eksempel på hvordan slik miljømessig bærekraft går hånd i hånd med sosial bærekraft – fellesløsningene skaper sosiale arenaer som beboerne setter pris på. Samtidig viser prosjektet for bærekraftig fritidsbebyggelse i Oppdal at det kan være en barriere å etablere fellesløsninger før naboskap og tillit har fått utvikle seg, sier han.

Tønnesen legger vekt på at videre utprøving av piloter for deling er viktig – både for å gjøre konseptet mer kjent og for å bedre forstå hvilke grep som må tas for at folk skal ønske slike løsninger.