Klima som hjertesak

Et stadig varmere klima med flere hetebølger og økt luftforurensing har sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Sør i Europa, der de har et varmere klima og flere hetebølger, kommer det inn mange pasienter med hjertesykdommer ved hetebølger. Men vi har også sett nord i Europa at på dager med lav temperatur, lavtrykk, mye vind og lite sol er det økt risiko for hjerteinfarkt hos mange pasienter, sier professor og overlege i kardiologi ved Oslo universitetssykehus, Stefan Agewall.

Sammen med blant andre CICERO deltar han i EU-prosjektet Exhaustion, der 15 medlemsland bidrar inn. Flere av disse, som Hellas, Italia og Portugal rapporterer om sammenhenger mellom hetebølger og helseplager.

Større engasjement

Agewall opplever at bevisstheten om betydningen av klimaendringene for helse, har økt over hele verden de siste årene.

– For fremtidige generasjoners skyld må vi gjøre det vi kan for å bidra med ny kunnskap på dette feltet. Slik kan vi prøve å forhindre at klimaendringene får de alvorlige konsekvensene som mange frykter.

Agewall har tilgang på det store svenske registeret Swedeheart, med data fra 350 000 pasienter med hjerteinfarkt, fulgt opp mellom 2010 og 2018.

– Foruten typen av hjerteinfarkt har vi opplysninger om mange andre variabler på pasientene, som alder, kjønn, røyking, risikofaktorer som diabetes og høyt blodtrykk. På den måten kan vi se hvilke pasienter som er spesielt utsatte for temperaturforandringer, luftfuktighet og luftforurensing, sier Agewall.

Han legger til at også resultater fra ultralydundersøkelse av hjertets pumpefunksjon og røntgen av hjertets blodårer er mulig å se opp mot andre faktorer.

– Det er svært nyttig når man ønsker å finne ut mest mulig om klimatiske faktorer, slår han fast.

Sårbar, eldre befolkning

Anette Hylen Ranhoff er professor og overlege i geriatri, og har i flere år jobbet med eldre personer og deres sårbarhet for klimaendringer og ekstreme værsituasjoner.

– De eldste i befolkninger er mer sårbare for hetebølger fordi de, på grunn av aldersforandringer regulerer kroppstemperaturen sin dårlig. Mange har kroniske sykdommer i tillegg og blir lettere dehydrert ved varmt vær, sier Hylen Ranhoff, som er spesielt opptatt av eldre med kognitiv svikt og demens.

Under den spesielt varme sommeren i Sør-Europa i 2003 så man at mange eldre døde som følge av hetebølger. Blant disse var det en overhyppighet av de som hadde demens og de som bodde høyt oppe i blokker, uten mulighet til å komme seg ut.

– Eldre med demens har mindre evne til å ta vare på seg selv og forstå hva som skjer, derfor ser vi en klar sammenheng mellom deres helsetilstand og hetebølger, forklarer hun.

Det har imidlertid ikke vært noe sammenheng mellom dødelighet og hetebølger i Norge i samme grad som sør i Europa.

– Det skyldes trolig gode sosioøkonomiske forhold og våre gode helse- og omsorgstjenester. Sommeren 2018, som var særlig varm i Norge, ble nok de mest sårbare hjulpet godt med forebyggende tiltak, sier hun.

Medisinske tidsskrift med felles aksjon

På lik linje med Agewall, opplever Hygen Ranhoff at det er en økende bevissthet rundt klima og helse blant helsepersonell nå.

– Nylig var det en stor aksjon blant medisinske tidsskrift, der også Tidsskrift for Den norske legeforening var med. Her var målet å dele artikler og bøker om temaet på tvers av landegrenser, sier overlegen.

Hygen legger også vekt på at det snakkes mye om å etablere et varslingssystem for hetebølger, slik som det allerede finnes på ekstrem nedbør.

– Jeg var selv med på et møte med norske meteorologer i 2019, der vi snakket om muligheten for å varsle om at hetebølger er på vei, gjerne med konkrete råd til utsatte grupper, sier hun, og legger til at Italia allerede har et slikt system.

– Det er en fin og lavterskel måte å gi systematisert informasjon til befolkningen.