Klimafiksing – ingen solskinnshistorie

De siste årene har en metode for å bremse eller redusere global oppvarming ved å reflektere sollys ut i verdensrommet igjen, såkalt Solar Radiation Modification (SRM), fått en del oppmerksomhet. En mulig bruk av SRM er å «barbere bort» toppen av global oppvarming, fram til vi har fått ned klimagassutslippene og temperaturen går ned igjen av seg selv. For eksempel redusere solinnstrålingen, slik at global oppvarming blir under 2 grader istedenfor 3.

Stort konfliktpotensiale

– Temaet er kontroversielt. Det finnes ingen internasjonale regler eller enighet om hvordan bruk av slik teknologi kan foregå. Store enkeltland kan gjøre dette på egenhånd, eller i samarbeid med andre, forklarer CICERO-forsker, og ekspert på klimapolitikk Steffen Kallbekken

Noe av det som gjør SRM kontroversielt, er at handlingene kan føre til konsekvenser for land som ikke er involvert i verken utførelsen eller beslutningen om gjennomføring.

– En kan tenke seg at SRM gir ønsket effekt i ett land, for eksempel færre hetebølger, mens et annet vil oppleve mer tørke. Det betyr at SRM har et iboende potensiale for konflikt, sier Kallbekken.

Økt legitimitet

Nylig var verdens land samlet i FNs miljøforsamling i Nairobi. Her foreslo Sveits å nedsette en ekspertgruppe i FN-regi, til å samle informasjon om SRM og produsere en rapport om mulig bruk, risiko og etiske avveininger. Forslaget møtte så mye motstand at Sveits til slutt trakk det, med størst motstand fra afrikanske land. Den sveitsiske ambassadøren var imidlertid glad for at den «globale samtalen om SRM» var i gang – en samtale han antok kommer til å fortsette.

Kallbekken registrerer at SRM kommer oftere på agendaen.

– Nylig hadde den amerikanske avisen Washington Post en lederartikkel hvor de tok til orde for klimafiksing i form av å blokkere solinnstråling. For mange er det en bekymring at det å i det hele tatt diskutere temaet, bidrar til å gi det legitimitet, sier Kallbekken.

Tidligere forskning fra CICERO og Kallbekken tyder på at «folk flest» er skeptiske til klimafiksing. En spørreundersøkelse Kallbekken gjennomførte i USA viste at folk hadde mer lyst til å kutte i klimagassutslipp når de fikk høre om klimafisking.

Skeptisk til Frankenstein-løsning

– Da folk ble presentert for hva klimafiksing er og innebærer, økte støtten til mer konvensjonelle utslippskutt. En mulig forklaring er at de ikke vil ha en slags Frankenstein-løsning på klimaproblemet, og da heller vil øke innsatsen for å kutte utslipp, sier Kallbekken.

Dette viser at folk ikke ønsker å bruke denne teknologien «bare fordi den finnes», og heller utsette utslippskutt. Når det likevel havner på agendaen, så kan det henge sammen med at utslippene faktisk ikke går ned.

– Det er en frykt for at vi maler oss inn i et hjørne, hvor klimafiksing til slutt blir eneste utvei, siden globale utslipp fortsetter å øke, sier Kallbekken.

Klimaforhandlingene

En ting er hva folk på gata mener om klimafiksing og SRM, noe annet er hva innflytelsesrike representanter for regjeringer og interessegrupper tenker. Om verden skal komme til en slags enighet om klimafiksing, så er de årlige klimaforhandlingene en arena hvor dette diskuteres.

I 2023 intervjuet Kallbekken og amerikanske forskerkolleger beslutningstakere ved klimaforhandlingene. Intervjuene var som del av et prosjekt støttet av det amerikanske forskningsrådet.

– Dette er en gruppe som er godt informert, og har kort vei til der beslutningene tas. Derfor er det interessant å høre hva de tenker om mulighetene for å få på plass reguleringer av SRM, og om hvor bekymret de er for konflikt, sier Kallbekken.

Resultatene er ikke publisert, og kan derfor ikke offentliggjøres ennå.

– Men vi sitter på mange interessante svar, sier Kallbekken.

Og med det fortsetter den globale samtalen.