Kommune, din tid er nå!

– Norske kommuner kan sees på som endringsagenter, villige til å eksperimentere seg fram til løsninger for å skape gode lokalsamfunn. Slik kan de spille en avgjørende rolle for gjennomføringen av et grønt skifte, sier professor Grete Hovelsrud fra Nord Universitet, forsker ved CICERO Senter for Klimaforskning og en av forfatterne av artikkelen Local governments as drivers for societal transformation: towards the 1.5°C ambition.

Artikkelen peker på at Parisavtalen åpner for nye muligheter for kommuner og andre lokale aktører til å ta de grepene som trengs for å kunne omstille seg til et grønnere samfunn.

 

–Kommunene kan fungere som idé-inkubatorer

GRETE HOVELSRUD

 

Parisavtalen fra 2015 snudde opp ned på den regjerende klimaorden. Fra en verden hvor utslippskutt og -mål skulle vedtas i internasjonale fora, for så å finne veien til verdens byer, bygder og grender, vedtok FNs klimaforhandlere nå først og fremst et mål om å begrense temperaturen til 1.5°C. Hvor store kutt hvert enkelt land skal gjøre, er opp til dem selv å spille inn til forhandlingene, men alle som har signert avtalen forplikter seg til å øke ambisjonsnivået gradvis.

 

Kommunen som Idé-inkubator

Hva gjør kommunen så godt posisjonert i denne nye ordenen?

–Kommunene kan fungere som idé-inkubatorer, de kan sparke i gang sosial endring på grasrotplan, som sprer seg videre til nasjonale myndigheter, sier Hovelsrud.

En inkubator er kort fortalt et sted, fysisk eller digitalt, hvor det legges til rette for innovative endringsprosesser og samhandling. Et sted hvor man klekker ut gode ideer. Forskning på klimaomstilling viser at store ideer gjerne klekkes ut i det små. Dette forklares ved at lokale og småskala initiativer kan koste på seg å være mer innovative og mindre redde for å tenke nytt. Det finnes større rom lokalt for å komme opp med pragmatiske løsninger som skal bidra til å gjøre samfunnet bedre for innbyggerne sine.

–De bekymrer seg ikke like mye for «hvordan vi alltid har gjort ting her», så lenge aktørene er enige om målet og veien, sier Hovelsrud.

 

- De må sette i gang prosessene, få i gang aktørene

HEGE WESTSKOG

 

Fordelen med en slik lokal pragmatisme er at løsninger kan oppstå på tvers av politiske skillelinjer, og på den måten overleve fra én administrasjon til en annen. Dette er viktig fordi langsiktighet er sentralt for å kunne gjennomføre en effektiv klimapolitikk, og slik bidra til å gjennomføre et grønt skifte.

Et grønt skifte høres kanskje tilforlatelig ut, men det innebærer store endringer hvis vi skal følge definisjonen til FNs klimapanel, IPCC. Ifølge dem innebærer det å endre de fundamentale egenskapene til et system, inkludert strukturer og institusjoner, infrastruktur, regelverk, samt holdninger og praksiser, livsstil, politikk og maktforhold.

– Med andre ord, stort sett alt, sier CICERO-forsker Hege Westskog, som forsker på omstilling i kommunene. 

Ingen liten oppgave for en kommune.

 

Må snakke sammen

Lokale nettverk for omstilling hvor kommunen, lokalt næringsliv og interesseorganisasjoner kan delta, er en nøkkelfaktor for suksess ifølge forskerne.

– Kommunen har en rolle som katalysator for å drive fram endringer. De må sette i gang prosessene, få i gang aktørene, tilby kunnskap inn i prosessen. De må rett og slett starte samtalen om grønn omstilling lokalt, sier Westskog.

 

–Det er nødvendig at kommunen har permanente strukturer for å jobbe med omstilling.

HEGE WESTSKOG

 

Samtidig peker Westskog på at det er grunnleggende å få institusjonalisert klimapolitikk som et viktig kommunalt felt, slik at det ikke overlates til ildsjelene å drive dette framover.

–Det er nødvendig at kommunen har permanente strukturer for å jobbe med omstilling, ved å ha rutiner, administrative ressurser og kompetanse på området. Her har staten har også et ansvar for å sørge for at slik kapasitet finnes i kommunene, sier Westskog.

Potente virkemidler

Norske kommuner styrer også over flere virkemidler som er sentrale for kutt i klimagassutslippene. Dette gjelder ting som støtteordninger innenfor landbruket, arealforvaltning, avfall og gjenvinning, eller som innkjøper av varer og tjenester. Arealforvaltningen framheves som spesielt viktig.

Hvordan kommunen disponerer arealet legger føringer for hvordan samfunnet utvikler seg videre for flere tiår framover. Her kan kommunen gjøre grep som for eksempel dramatisk kan redusere utslipp fra biltrafikken i framtiden, ved å tenke på kollektivtransport, næringsutvikling og boligbygging som flere sider av samme sak.

Innenfor arealplanlegging er det imidlertid viktig å ikke trå feil. På samme måte som smart arealforvaltning kan føre til redusert transportbehov, vil tankeløs arealforvaltning føre til fastlåste løsninger som hemmer kommunenes handlingsrom og leder dem ned en vei mot større utslipp.