Kraftig monsun i Asia

I løpet av den siste måneden har flere hundre mennesker mistet livet i India, Pakistan og Bangladesh som følge av flom. Oversvømmelser har skapt kaos i millionbyer som Karachi og Islamabad, og rammet over syv millioner mennesker i Bangladesh. Flommen i Bangladesh omtales som den verste flommen på over hundre år.

At det er oversvømmelser, regn og uvær i store deler av Asia på denne tiden av året, er imidlertid ingen overraskelse. Om sommeren trekkes varm og fuktig luft inn fra havet, og blir til nedbør som faller ned over land. Fenomenet kalles monsunen, og er livsviktig for alle som bor i regionen. Uten den ville for eksempel matproduksjon vært umulig.

Uvanlig lang La Niña

Men det har vært en kraftig monsun i år, forklarer atmosfæreforsker ved CICERO Sourangsu Chowdhury.

– Ettersom dette er et La Nina-år var det ventet at monsunen ville bli kraftig, med mye nedbør, sier han.

La Nina er et værfenomen som oppstår med ujevne mellomrom. Når den vestlige delen av Stillehavet er varmere enn normalt, og den østlige delen er kaldere enn normalt, blåses fuktig luft vestover og skaper mer nedbør i de asiatiske landene, mens deler av det amerikanske kontinentet opplever varme og tørre forhold. Motstykket til La Niña, er El Niño.

Jenta (La Niña) og gutten (El Niño).

La Nina-forholdene vi har nå startet i september 2020, og kommer til å fortsette gjennom sommeren. At La Niña strekker seg inn i sitt tredje år er veldig sjeldent, ifølge Chowdhury.

– Dette har bare skjedd to ganger siden 1950. Slike forlengede La Niña – perioder kan potensielt bidra til å gjøre monsunen mer intens. Det kan føre til mer flom enn vanlig i Asia, samtidig som det kan føre til lengre tørkeperioder i Øst-Afrika og Nord Amerika, sier Chowdhury.

Våt og farlig framtid

Klimaforskerne vet ikke om forlengede la niña-perioder er et resultat av klimaendringene, eller naturlig variasjon. FNs klimapanel forventer like fullt at Asia vil få mer nedbør i framtiden.

– De fleste steder vil global oppvarming forsterke det mønsteret av vått og tørt som allerede finnes. Vi regner med at monsunene, spesielt den indiske monsunen, vil bli sterkere, i takt med global oppvarming, sier fysiker ved CICERO, Bjørn Samset.

Han peker på at monsunen både kan komme til å endre tidspunkt og varighet, noe som kan skape problemer for et landbruk som er tilpasset dagens forhold.

– Monsunregnet er selve hjertet som driver jordbrukslandet India. Regnet kommer på noenlunde samme tid hvert år, og er helt avgjørende for at bøndene kan drive som de lenge har gjort, sier han.

Ifølge den siste rapporten til FNs klimapanel jobber nær 40 prosent av den sør-asiatiske befolkningen i landbrukssektoren. I tillegg antar FNs klimapanel at det i Asia vil være over 40 millioner mennesker som kategoriseres som «ekstremt fattige» i 2030. Disse faktorene gjør store deler av Asia spesielt sårbare for klimaendringene.

– At det kan bo en milliard mennesker i India, er mye på grunn av de frodige forholdene som kommer etter monsunen. Dermed er India – og landene rundt – også veldig sårbare for endringer i dette årlige mønsteret, sier Samset.

Dobbeltsmell for India og Kina

Til tross for at monsunen fører til enorme nedbørsmengder og oversvømmelser, og tar liv hvert eneste år, så kunne det faktisk vært enda våtere. I løpet av 1900-tallet har faktisk monsunen bragt med seg stadig mindre nedbør, til tross for global oppvarming.

Forskerne tror forklaringen ligger i at menneskeskapte partikkelutslipp, aerosoler, fra fabrikker, biler, båter og branner – har bidratt til å kjøle ned deler av Asia, ved å hindre solinnstråling.

Monsunen drives av temperaturforskjellen mellom den varme landjorda, og det relativt kjøligere havet. Aerosolene har bremset oppvarmingen av landområdene i deler av Asia, og gjort den relative forskjellen mellom hav og land mindre, og slik tatt litt av kraften ut av monsunen.

Dette er imidlertid i ferd med å endre seg. Større oppmerksomhet omkring luftkvalitet, og kutt i partikkelutslipp, vil gjøre lufta i India og Kina renere. Dette vil slippe inn mer sollys, samtidig som den oppvarmende effekten fra klimagassene vi allerede har sluppet ut vil fortsette.

– Da risikerer vi en dobbeltsmell for India og Kina: To sterke endringer på en gang, særlig i tiårene frem mot 2050, sier Samset.

Under pandemien i 2020 fikk indiske forskere et glimt av hvordan framtiden kunne bli. Da store deler av India stengte ned, ble det færre biler på veiene, fabrikkene stengte og lufta ble renere.

Aerosolkonsentrasjonen i lufta over India stupte med så mye som 30 prosent. Sola varmet opp landjorda, og monsunregnet økte med 5-15 prosent, ifølge forskere ved Indian Institute of Tropical Meteorology.

Dette var et øyeblikksbilde, konsekvensen av noen måneder med reduserte partikkelutslipp. Hva kan skje hvis, eller når, partikkelutslippene reduseres permanent?

– Monsunene er kritisk viktige for milliarder av mennesker, men dessverre er det store hull i kunnskapen vår. Det er avgjørende for klimatilpasning i området at vi får en bedre oversikt over hva som vil skje i framtiden, sier Samset.