– Vi må bruke elektronikk på en annen måte

– Bare omlag 30 prosent av el-avfallet vi kaster i Norge og EU blir gjenvunnet. I resten av verden er tallet enda lavere. En stor del av det øvrige eksporteres illegalt til utviklingsland som Ghana og Nigeria, der det som oftest ikke blir tatt hånd om på riktig vis, men brent eller kastet i havet. Elektronisk avfall på avveie utgjør et voksende globalt problem som truer både klima, miljø og helse, sier Tom Erik Julsrud, seniorforsker hos CICERO.

Han er prosjektleder for eLife, et forskningsprosjekt med start i april i år, der målet er å se nærmere på forbrukersiden av elektrisk utstyr.

– Norge har det høyeste forbruket av elektriske artikler i verden, med cirka 28 kg per person per år. De aller fleste ser ut til å kjøpe nye produkter, i stedet for å reparere gammelt eller kjøpe brukt, sier Julsrud.

Problematisk mineralutvinning

Han trekker også frem et viktig aspekt ved elektrisk avfall. Det er nemlig en betydelig kilde til mineraler som vil bli mangelvare etter hvert som verden tar i bruk mer fornybar energi.

– Det er mange verdifulle ressurser i elektronikk, som kobolt, kobber, litium og nikkel. Skal vi klare å holde tritt med utviklingen av grønne teknologier i fremtiden, er det avgjørende med tilgang på slike mineraler, sier Julsrud.

Mineralutvinning, gjort på tradisjonelt vis gjennom gruvedrift, er imidlertid ofte problematisk fordi det krever store naturområder og i seg selv bidrar til lokale avfallsproblemer.

– Vi er nødt til å forbruke elektronikk på en helt annen måte enn det vi gjør i dag, hvis vi skal klare å unngå store naturinngrep til vanns og til lands, samtidig som fossilenergi fases ut, slår Julsrud fast.  

En viktig del av løsningen består i å utvikle systemer der materialer i større grad kan gjenvinnes og redusere husholdningenes totale forbruk av elektronisk utstyr.

Reparasjon og bruktbutikk

Det nye prosjektet baserer seg på tett samarbeid med virksomheter, som tilbyr delings- og gjenbrukstjenester på en ny måte, med mål å holde produkter lenger i sirkulasjon.

Egna i Bodø, Sirkula på Hamar, Restarters Norway og Jernia er verdifulle bidragsytere.

­– Felles for dem er at de legger til rette for en økt grad av gjenbruk, reparasjon og utlån av elektroniske produkter og i noen tilfeller også lærer opp forbrukere til å selv å fikse på ødelagt utstyr, sier Julsrud.

Han slår fast at vi står overfor en elektrisk revolusjon i årene som kommer, som gjør at vi må få et mye mer bevisst forhold til hvordan vi forbruker elektronikk og hvordan vi skal klare å skaffe ressurser til nye elektriske satsinger. Det er også noe av bakgrunnen for eLife-prosjektet.

– Heldigvis er folk blitt litt mer oppmerksomme på at mange produkter kan brukes om igjen i stedet for å kjøpe nytt. Endringer i forbruksmønster og mentalitet er helt avgjørende for å øke graden av gjenvinning og redusere forbruk.

Norge på Europa-toppen

Ifølge Miljødirektoratet ble det i 2022 rapportert en total mengde innsamlet elektronisk avfall på cirka 154 000 tonn i Norge. Det tilsvarer over 28 kilo avfall per person.

– Nordmenn kastet i 2020 nesten dobbelt så mye som gjennomsnittet i EU, sier administrerende direktør i Avfall Norge, Runar Bålsrud. Han presiserer imidlertid at etter Norge innførte en returordning for elektronisk avfall i 1999 har innsamlingen økt betydelig.

– Vi har gode innsamlingsordninger i Norge. 74 prosent av det innsamlede avfallet blir materialgjenvunnet. Imidlertid vet vi at mye slikt avfall ikke blir innlevert, men liggende hjemme i skuffer og skap, sier Bålsrud. Han mener vi fortsatt har mye å gå på når det gjelder ombruk, leie og reparasjon.

– Avfallsmengdene er for høye, og vi skulle gjerne sett at e-produkter ble brukt lengre og at folk forstod verdien av å reparere fremfor å kjøpe nytt.

Avfall Norge er med som brukerpartner i eLife-prosjektet, noe de håper vil kunne bidra til en mer sirkulær økonomi.

– Nøkkelen til å lykkes med en mer sirkulær økonomi handler om å samarbeide, dele erfaringer og se mulighetene som finnes, samt få kjennskap til produktenes livsreise gjennom hele verdikjeden. At et prosjekt samler ulike aktører fra forskning, handel, næringsliv og organisasjoner til samarbeid, håper vi kan føre til et mer sirkulært forbruk av el-produkter, sier Bålsrud.