Mange land kutter i utslipp. Vil de fortsette?

På tampen av 2025 presenterte Global Carbon Project sin årlige status over globale utslipp.

Budskapet var det samme som tidligere år – globale utslipp går opp. Men blant alle grafene som går feil vei, finnes det lyspunkt. I noen land går faktisk utslippene ned, og de gjør det samtidig som landene opplever økonomisk vekst.

I 35 land går utslippene ned, mens brutto nasjonal produkt (BNP) øker. BNP er et mål på verdiskapingen i et land, og når denne øker er det som regel sett på som et tegn på økt velstand.

- Mange av landene dette gjelder er modne og moderne økonomier, slik som for eksempel Norge, forklarer Andrew.

Ved modne og moderne økonomier, menes at verdiskapingen hovedsakelig skjer innenfor service og tjenestesektoren, framfor industri og produksjon. Dette er tilfellet i de fleste rike og industrialiserte land.

Da er det ikke unaturlig at økonomien vokser, mens utslippene går ned, blant annet på grunn av lavere strømforbruk, ifølge Andrew. 

- Hvert land har sin egen historie, med forskjellige forutsetninger for utslippskutt. Noen utslipp går ned som følge av planer og politikk, andre steder styrer markedskreftene, sier Andrew.

Selv om grafen er oppløftende, peker Andrew på at den er et øyeblikksbilde:

- Det er ingen garantier for at de samme landene har denne utviklingen ett år fra nå, sier Andrew.

Han trekker fram USA som et eksempel.

USA er en moden, moderne økonomi, hvor verdiene skapes i tjenestesektoren. Utslippene har flatet ut og er nedadgående. Mye av nedgangen skyldes at fornybar energi og naturgass har utkonkurrert dyr og langt mer forurensende kullkraft.

Denne utviklingen har gått over noen år, men på kort tid har to bølger feiet over landet. Det kan endre bildet: Donald Trumps presidentskap og satsingen på kunstig intelligens.

- Donald Trump er aktiv motstander av fornybar energi, han liker verken solceller eller vindkraft. Samtidig satser USA tungt på kunstig intelligens, som med sine serverparker vil trenge store mengder energi, forklarer Andrew.

I tillegg tjener USA store penger på å fryse ned gass og eksportere den, såkalt LNG.

- Denne eksporten økte betydelig i 2025, sier Andrew.

Eksporten driver opp gassprisen hjemme, og har ført til at kullkraft i noen tilfeller er blitt konkurransedyktig. Dermed kan det være lønnsomt å vente med å legge ned noen gamle kullkraftverk, og det kan bli aktuelt å starte opp igjen noen stengte kullkraftverk .

- Dette kan føre til at utslippene går opp igjen, sier Andrew.

Kult med jordvarme i 2026

I tillegg til kjernekraft, er USAs president tilhenger av geotermisk energi – hvor man benytter varmen fra jordens indre til å lage elektrisitet. Denne energiformen har potensiale, og er velkjent i områder hvor varmen allerede bokstavelig talt bobler opp til overflaten – som på Island, men er dyr og eksperimentell alle andre steder. Nå satses det milliarder av dollar på å bruke teknologi fra oljeindustrien til å hente ut varme fra dypt under jordens overflate.

- USA velger bort utprøvde og billige fornybare energikilder, til fordel for alle andre energikilder, deriblant jordvarme. Hvorfor er vanskelig å si. Det kan oppfattes som mindre «woke» og mer macho å borre etter en stabil energikilde langt under overflaten, enn å høste variabel sol- og vindenergi, sier Andrew.

EUs farvel til kull

Om vi vender blikket mot Europa er kuttene i noen av landene mer permanente.

Utslippsnedgangen i Spania og Portugal er et resultat av en lenge planlagt nedstenging av flere kullkraftverk. Nedstengingen ble annonsert ti år før den faktisk ble gjennomført, noe som ga landene god tid til å forberede seg.

Disse kullkraftverkene kommer antageligvis ikke tilbake ettersom også kullgruvene er blitt lagt ned.

Estland har en energikilde som kalles oljeskifer, som de har utvunnet siden de var den del av Sovjetunionen. Forbrenningen av oljeskifer fører til store klimagassutslipp og luftforurensning. Med støtte fra EU fases denne energien ut, til fordel for fornybar. Samtidig omstilles gruvesamfunn til blant annet batteriproduksjon, og annen industriell bruk av skiferolje.

- I EU generelt har reguleringer omkring luftkvalitet ført til nedstengingen av flere kullkraftverk. Det er med andre ord ikke bare klimahensyn som har gjort dem mindre konkurransedyktige, men ønsket om renere luft blant innbyggerne som stiller krav til rensing, sier Andrew.

Om Europas stengte kullkraftverk skal starte opp igjen, avhenger med andre ord ikke bare om energibehov, men også om miljølovgivning og om befolkningen vil akseptere dårligere luftkvalitet. Men ingenting er hugget i stein.

- EUs regler for luftkvalitet holder foreløpig stand, mens vi ser at i USA så løsner de opp på regelverket til fordel for gjenåpning av kullkraftverk, sier Andrew.

 Svenske utslipp øker

I Sverige gikk utslippene opp med 7 prosent i 2024, til tross for en lengre periode med kutt i utslipp. Utslippshoppet illustrerer at politikk har konsekvenser, og kom som resultat av at svenskene reduserte kravet om innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel.

- Dette er imidlertid en enkelthendelse, det vil ikke fortsette å øke med syv prosent hvert år, sier Andrew.

 Irland sender verdiene ut

Irland er et tilfelle hvor skillet mellom utslipp og verdiskaping ikke nødvendigvis gir et reelt bilde av situasjonen.

- Irland har lave skatter for internasjonale selskaper. Det betyr at selv om selskapene skaper store verdier, og på den måten bidrar til BNP, så sendes mye av pengene ut av landet. Slik skapes det et kunstig bilde av verdiskaping i Irland, sier Andrew.

Australia: Kull-landet som ikke liker kullkraft

På andre siden av kloden, finner vi kull-landet Australia. Her ligner historien på USA og Europa. En moden økonomi, hvor utslippene flater ut, og kullkraft utkonkurreres av rimeligere fornybar og gass. Samtidig er Australia en stor kullprodusent, med en mektig kullindustri. De er ikke motstandere av kull.

- I Australia er kull- og gruveindustrien mer populær enn kullkraftverkene. Kull er en stor eksportvare, litt som oljen og gassen er for Norge, sier Andrew.