Med barbermaskin på fiksefest
Dette er CICERO-forsker Anders Tønnesen sin Philips barbermaskin. Den ble kjøpt i 2010, og brukt i en periode før den ble lagt i et skap og ble liggende. Da han tok den ut av skapet igjen virket den ikke. Vil vi klare å få liv i den igjen?
Hvert eneste år kaster nordmenn 28 kilo elektronisk avfall. Skal barbermaskinen til Anders nå bli en del av statistikken? Ikke på vår vakt! Hvert år selges det mellom 130 og 180 tusen barbermaskiner i Norge. Anders skal slippe å kjøpe en til.
Kloden koker, det er dyrtid og vi må spare på ressursene.
Vi tar ansvar.
– Hello, this is Philips customer service.
En vennlig engelsktalende dame svarer når vi ringer det norske supportnummeret til Phillips. Hun forteller oss at hvis garantien er utløpt er det ingenting hun kan gjøre for oss. Men hun sier at Philips Norge samarbeider med et selskap som reparerer produktene deres.
Nytt forsøk.
– Hallo, det er Conmodo, hvordan kan jeg hjelpe deg?
Ny hjelpsom person, men med nedslående budskap. Mannen i andre enden forteller at akkurat denne utgaven av barbermaskinen har de ikke reservedeler til. Så da er det lite de kan gjøre.
Hva nå?
Med de tradisjonelle kanalene unnagjort er det på tide å oppsøke undergrunnen, hackerne og rebellene. De teknologiske ridderne som med loddebolt og skrujern tar opp kampen mot elektronikktrollene: Fikserne.
.png)
– Jeg har faktisk aldri barbert meg, sier Lars Atle Lauvås, pensjonert elektroingeniør og elektronikklærer, mens han studerer den ødelagte barbermaskinen.
Vi finner Lauvås på Bergen Bibliotek en torsdag ettermiddag i mars, hvor han sitter sammen med tre andre frivillige i Restarters Norway. De har satt av noen timer for å hjelpe å fikse ødelagt elektronikk.
Vi satser på at barberingskompetanse ikke er den avgjørende faktoren i dag.
– Folk kommer med alt mulig de vil ha fikset, men det er nok mest moderne mobiler og harddisker, sier Lauvås og går ivrig i gang med skrutrekkeren.
Trengs flere frivillige fiksere
Blant fikserne på Bergen bibliotek går Vilde Berge rundt og sørger for kaffepåfyll i koppene og kjeks i skåler. Verktøy og hjelp deles villig over bordet.
Hun er daglig leder i Restarters Norway og én av kun to fulltidsansatte. Fiksefester er noe de arrangerer månedlig i Oslo, og noen ganger andre steder i landet.
– Vi er helt avhengig av de frivillige for at dette skal kunne være et tilbud for folk som ønsker å ta vare på egen elektronikk. Vi prøver å være på steder det er gratis for folk å komme inn, sånn som bibliotek eller kjøpesentre, men vi har også hatt dager på Teknisk museum og i forbindelse med festivaler eller større arrangementer, sier hun. Den største utfordringen er å skaffe frivillige som vil bruke av sin tid på å hjelpe andre og dele sin kunnskap.
– Flere av dem har fagbrev innen elektronikk, men andre synes bare det er gøy å lære og har litt peiling. Vi har flere ganger hatt med en psykolog, som ønsker å gjøre noe konkret og fysisk, en avkopling fra sitt daglige virke, sier Berge. Rekrutteringen skjer gjennom Facebook-grupper og via arrangørenes nettverk. Målet er å nå ut med tilbudet i flere byer og på fast basis. En «Fiksival» med Naturvernforbundet står også på plakaten i løpet av våren.
Dommen
Det har gått over en halvtime. På tide å sjekke hvordan det går med barbermaskinen.
Lauvås har en bekymret mine. Han rister på hodet. Barbermaskinen ligger i flere biter foran ham.
– Denne kan du sende til vår herre, sier han.
Barbermaskinen erklæres død. Dødsårsaken er en kortsluttet motor.
– Mitt forslag er at kollegaen din slutter å barbere seg, det er mye enklere med helskjegg, sier Lauvås og ler godt mens han klør seg i skjegget.
Kjente barrierer mot reparasjon av elektronikk
- Vedlikehold eller reparasjon kan føre til brudd i reklamasjonsretten.
- Det kan bli et uklart ansvarsforhold. Hvem har ansvaret hvis produktet tar fyr etter reparasjonen for eksempel?
- Det er rett og slett er vanskelig å få tak i reservedeler til gammel elektronikk, fordi produsenten verken lager eller tilbyr dette lenger.