Nordmenn har større tillit til forskere enn KI i klima- og energispørsmål

Overordnet ser vi at nordmenn har høyere tillit til klimaforskere når det gjelder informasjon om klimaendringer og energiomstilling enn til andre kilder de blir spurt om i undersøkelsen. Når vi ber respondentene oppgi hvor stor tillit de har til klimaforskere på en skala fra 0 til 10, svarer 72 % av respondentene mellom 5 og 10 når det gjelder informasjon om klimaendringer. På spørsmål om energiomstilling oppgir 69 % av respondentene et tillitsnivå til klimaforskere mellom 5 og 10. 

Når det gjelder tillit til myndighetene i slike spørsmål ligger andelen som svarer mellom 5 og 10 på 65 % for informasjon om klimaendringer og på 60 % for informasjon om energiomstilling. Respondentene har lavest tillit til informasjon gjennom KI og sosiale medier i spørsmål om klimaendringer og energiomstilling. 

Figur 1: Andel som svarer 5-10 på skala om tillit til ulike kilder for informasjon, om klimaendringer og energiomstilling, 2026 (N = ca. 2000)

Det er derimot kun 11 % og 10 % som oppgir å ha full tillit (altså et tillitsnivå lik 10 på skalaen) til klimaforskere i spørsmål om henholdsvis klimaendringer og energiomstilling. Det er likevel en større andel som har full tillit til klimaforskere enn noen av de andre kildene de blir spurt om i undersøkelsen. 

Velgerne til FrP, KrF og Sp skiller seg ut med lavest tillit til klimaforskere 

Respondenter som oppgir å stemme på det man vil kalle miljø- eller klimapartier, som SV, MDG, har høyest tillit til klimaforskere når det gjelder informasjon om klimaendringer og energiomstilling. Her oppgir henholdsvis 32 % og 34 % av respondentene som stemmer på disse partiene at de har full tillit (skår 10 på skalaen) til klimaforskere. Velgerne til FrP, Sp og KrF har laveste andeler som skårer mellom 5-10 på disse spørsmålene. Blant disse velgergruppene (Frp, KrF og Sp) oppgir 1 % å ha full tillit (skår 10) til klimaforskere i spørsmål om klimaendringer. 

Figur 2: Andel (i prosent) som svarer 5-10 på skala om tillit til ulike kilder for informasjon, om klimaendringer og energiomstilling, 2026 (N = ca. 2000). 

Fig 3: Andel som svarer 5-10 på skala om tillit til informasjon om klimaendringer fra redaktørstyrte medier fordelt på velgergrupper, 2026 (N = ca. 2000).

Også i spørsmålet om tilliten til informasjon om klimaendringer fra redaktørstyrte medier skiller velgergruppene til FrP, KrF og Sp seg fra de andre velgergruppene, med lavest skår. Andelen som oppgir å ha relativt høy tillit (tillitsnivå mellom 5 og 10) til redaktørstyrte medier i spørsmål om klimaendringer utgjør likevel ca. halvparten av respondentene i alle velgergrupper, bortsett fra hos respondentene som oppgir å stemme FrP. Blant disse oppgir 30 % av respondentene å ha et tillitsnivå mellom 5 og 10.