Nordmenn liker tanken på kjernekraft
Ifølge en fersk undersøkelse fra Norsk medborgerpanel, så er nordmenn positive til kjernekraft. Menn er mest positive. Holdninger til politikk kan imidlertid endre seg når saker går fra å være hypotetiske til å bli reelle.
Tvinnereim, Endre
Ved Universitetet i Bergen finner vi Norsk medborgerpanel - en forskningsdrevet spørreundersøkelse om innbyggere i Norge sine meninger og holdninger til en rekke tema. Denne gangen har de spurt panelet om holdninger til kjernekraft. Resultatene viser at flertallet er positive til kjernekraftproduksjon i Norge:
Cirka 57 prosent av de spurte er sterkt for, for eller noe for kjernekraftverk.
Hvis man sammenligner holdningene til kjernekraft med andre energikilder så er motstanden mot kjernekraft lavere enn mot vindkraft, både på land og til havs. Hele 21 prosent av de spurte er sterkt imot vindkraft på land, mens 11 prosent er sterkt imot kjernekraft. Effekten av kjønn er ifølge undersøkelsen tydelig, hvor menn er klart mest positive til kjernekraft. Med tanke på alder og hvor man bor i Norge, er forskjellene små.
– Fordelingen mellom kjønnene er omtrent som forventet. I psykologien er det velkjent at menn har høyere aksept for risiko enn kvinner, sier den ene av forfatterne bak notatet fra medborgerundersøkelsen, professor Endre Tvinnereim ved Universitetet i Bergen.
Tvinnereim peker de på at det har vært lite offentlig debatt om kjernekraft, og ikke minst om håndtering av radioaktivt avfall.
– Det er grunn til å tro at holdningene her ikke har satt seg og at vi kan komme til å se en utvikling hvis det blir mer politisk debatt om kjernekraft i Norge, sier Tvinnereim.
Når vinden snur
Vi kan trekke en parallell mellom optimismen vi ser rundt kjernekraft i dag, til den som var om vindkraft for bare få år siden. I 2018 var for eksempel hele 65 prosent av befolkningen positiv til utbyggingen av vindkraft på land, i dag er tallet 37 prosent, ifølge CICEROs Klimaundersøkelse.
– Når det gjelder vindkraft i Norge, så gikk vi fra en situasjon hvor vi hadde lite erfaring med vindkraft til at det plutselig ble bygd mye i løpet av kort tid. Man kunne nærmest føle på en gullfeber-stemning knyttet til vindkraftutbygging mange steder, da prosjektene skapte optimisme og en tro på flere arbeidsplasser og positive ringvirkninger i distriktene, sier forskningsleder ved CICERO Merethe Dotterud Leiren.
Leiren forsker på aksept for klimatiltak ved CICERO, og er ikke tilknyttet Norsk medborgerpanel.
Men med rask utbygging i områder som folk var vant til at fikk stå i fred, teknologisk utvikling, og et regelverk som ikke hadde utviklet seg i takt med at vindkraften ble lønnsom, snudde holdningene seg flere steder, til motstand og protest.
Politikere fra flere partier lufter nå mulighetene for norsk og lokal kjernekraft.
– Mangelen på erfaring med visse typer teknologi kan paradoksalt nok gjøre det lettere for politikere å snakke om dem som løsninger. Vindkraftdebatten er et eksempel på det, sier Leiren.
